Mellom banker og berg

Image by kjetil_r via Flickr

(12 hours after this article was published DnB NOR announced that the bank is planning on raising NOK 14bn to strenghten it’s core capital)

Finanskrisen stopper ikke globaliseringen i banknæringen. Tvert i mot; den intesiveres. Det samme gjør kampen om å bli Nordens ledende bank. Skal DnB NOR henge med ikonkurransen må Rune Bjerke gjøre noen drastiske grep.

Et av de store samtaleemner blant finansfolkene for tiden er om DnB NOR vil foreta en aksjeemisjon for å skaffe mer egenkapital, eller om banken vil søke finansiell forsterkning ved hjelp av  midlertidig hybridkapital fra Statens Finansfond.

Konsernsjef Rune Bjerke vil helst ikke noen av delene og prøver å gi inntrykk av at DnB NOR har penger nok. Han får støtte at analytikere i Deutsche Bank som skriver at den norske banken er godt kapitalisert.

Likevel er DnB NOR trolig nødt til å skaffe penger. Egenkapitaldekningen er på 7,3 prosent, snart tre EU-kravet på nesten 10 prosent i kraft.

For å oppfylle de nye egekapitalkravene trenger DnB NOR 15 milliarder kroner, ifølge analytiker  Fridtjof Berents i Arctic Securities.

Men går det som mange frykter med bankens store investeringer i shipping og i Baltikum er det ikke bare reservekapitalen som er i fare  – også DnB NORs posisjon som Norges største og ledende bank kan ryke.

Tapsbomber?

DnB NOR er en av verdens største shippingbanker og hadde ved årsskiftet utestående lån i shippingnæringen for 137,8 milliarder kroner.

Ifølge bankens egne beregninger er det risiko for tap knyttet til 47 milliarder kroner. 12 av disse milliardene anses å ha en risiko for tap på mer enn 2 prosent.

Foreløpig har DnB NOR skrevet ned shippingverdier for cirka 225 millioner kroner.

Hva som blir regningen etter eventyret i Baltikum er også uvisst.

I første halvår i år nedskrev DnB NOR verdien av sin baltiske enhet  – DnB NORD – med 2 milliarder kroner.

DnB NORD, som har en låneportefølje på 18 milliarder, kroner melder om et netto tap på rundt 600 millioner i første halvår i år, skriver The Baltic Course. Like mye som bankens samlede underskudd i fjor,

Enkelte økonomer mener den norske storbanken kommer til å tape over 5 milliarder kroner på satsingen i Baltikum.

Rune Bjerke opplyser at DnB NOR vil avsette mellom 8 og 10 milliarder til dekning av fremtidige tap i 2009 og ytterligere 10 til 12 milliarder i 2010.

Men DnB NOR er uansett blant de svakeste bankene i Norden, viser en undersøkelse som BI-forskerne Carl Arthur Solberg og Ole Helge Lien har gjort.

Strategisk blemme

DnB NORs strategi om å befeste sin posisjon som norsk lokalbank og samtidig vokse i utlandet er neppe  bæredyktig, mener BI-forskerne som har vurdert konsekvensene i globaliseringen for norske banker.

I rapporten skriver Solberg og Lien:

” DnB NOR har i ulike omganger søkt å internasjonalisere sin forretningsvirksomhet, men kan ennå ikke sies å ha blitt en internasjonalt orientert bank. Dog er shippingavdelingen et unntak i så henseende. Banken er imidlertid for liten til å betjene de største internasjonale selskapene.”

” Vi vurderer DnB NORs internasjonaliseringsevne til å ligge et sted mellom ”midt på treet” til noe under middel. Vi begrunner dette med at banken i dag opererer i flere segmenter.”

”Hovedtyngden av kundene er privatkunder og små og mellomstore bedrifter i Norge. DnB NOR anser det som nødvendig å vokse. Investeringene for å tilpasse seg Basel II er i følge våre intervjuobjekter så store at det vil være gunstig – om ikke nødvendig – med en større kundemasse.”

”Innen annen corporate finance er banken liten i forhold til de store internasjonale bankene og har lite å stille med opp mot disse.”

Upopoulær

Å skaffe flere kunder blir ikke lett ettersom DnB NOR de siste årene har inntatt posisjon som Norges mest upopulære bank.

Ifølge den norske EPSI-ratingen, som måler hvor tilfreds kundene er med sine bankforbindelser, ligger DnB NOR på en desidert sisteplass.

DnB NOR er banken med minst fornøyde kunder både i privatmarkedet, blant forretningsdrivende, og er dessuten den minst populære banken i Baltikum.

” En slik rangering gjør banken spesielt sårbar i en situasjon med et endret konkurransebilde. Organisasjonen i banken er snevert orientert mot det norske markedet og problemstillingene her.” skriver Solberg og Lien.

Noe må gjøres

En stadig hurtigere tekologisk utvikling og en stadig mer globalisert finansnæring er andre store utfordringer.

DnB NOR må ta stilling til hvilken rolle banken skal spille i det nordiske privatmarkedet.

Mens andre storbankene i de nordiske landene har ekspandert internasjonalt gjennom oppkjøp og fusjoner i Norden, har DnB NOR ikke vært spesielt aktiv på denne fronten.

I dag er det ingen naturlige oppkjøpskandidater igjen blant nordiske banker.

BI-forskerne mener at hvis ikke Rune Bjerke& Co foretar seg noe snart, vil bankens internasjonaliseringsevne svekkes kraftig. Hovedårsaken er at banken vil støte på utfordringer som den ikke har en organisasjon til å møte.

Det gjelder også innen shipping hvor DnB NOR er verdensledende.

Flere internasjonale storbanker er i posisjon til å satse mer i denne nisjen. Dette stiller krav til DnB NOR om å posisjonere seg videre i denne delen av markedet.

”Spørsmålet blir om ledelsen allerede nå bør ”fiske i rørt vann” i kjølvannet av subprime-krisen og innlede samtaler med aktører om samarbeid, overtagelse eller på andre måter posisjonere seg i denne nisjen med henblikk på å sikre sin sterke stilling i et marked som er så vidt viktig for banken” påpeker forskerne.

Utkonkurrert

DnB NORs virksomhet som næringslivsbank  er mest sårbart overfor globaliseringen.

”Selv om banken har god kompetanse innen enkelte nisjer, sitter vi igjen med et inntrykk av at de ikke er sterke nok i forhold til å gjøre seg gjeldende i internasjonal konkurranse.” hevder Solberg og Lien.

”Vår vurdering er at banken bør konsentrere seg om små nisjer der andre ikke har kompetanse eller særinteresser. Fiskerinæringen kan her være ett eksempel. Det er spørsmål om olje- og energisektoren er for stor og for meget preget av konkurranse til at DnB NOR har mulighet til å hevde seg her – til tross for Norges posisjon som olje og energiprodusent. Vi tror at banken i det mest radikale scenarioet lett kan bli utkonkurrert hos sentrale corporate-kunder både i utlandet og i Norge, og kan bli tvunget til å trekke seg fra olje- og energisektoren.” konkluderer rapporten.

Det begynner å haste for Rune Bjerke og DnB NOR.

SISTE: DnB NOR har fredag 25.september lagt frem en plan for aksjeemisjon i selskapet som betyr en utvidelse av aksjekapitalen på 14 milliarder kroner.

Related articles by Zemanta

• Norway Is Europe’s Latest Growth Story (blogs.wsj.com)
• Norway’s greatest value creator (kottke.org)
• Baltic exposure hits Swedish bank (news.bbc.co.uk)
• European financial directive + ftbs = pain (theRatandMouse.co.uk)

A Bullish Bear Market

Image by Getty Images via Daylife

 

Målinger basert på spørreundersøkelser viser at optimismen i markedet er stor. Tekniske analyser viser derimot det motsatte.

 

 

 

Optimismen er fremdelse stor blant aktørene i aksjemarkedet, og det er ingen ting som tyder på at den blir mindre med det første.

Det er bemerkelsesverdig at optimismen kan være så stor samtidig som tekniske indikatorer viser at de negative kreftene (bear) er de sterkeste.

 

BEAR: Bjørnekreftene (blått) har vært mest fremtredende i Standard & Poor’s 500 siden mars, men markedet er opp over 50 prosent. (bull = rødt).

 

“Dumme” penger kjøper

Analyser som Guy M. Lender hos ARL Advisers LCC presenterer på nettstedet The Technical Take søndag, viser at det i første rekke er de “dumme pengene” som gjør de mest optimistiske plasseringene i markedet, mens de “smarte” forholder seg nøytrale.

“Dumb Money Indicator” ser etter ekstreme data fire forskjellige steder hvor investorene historisk sett har bommet med sine veddemål.

1. Investor Intelligence

2. Market Vane

3. American Association of Individual Investors

4. Put/Call-ratio 

Her er ARL Advisers “Dumb Money Indicator” for siste uke:

“DUMME PENGER” gjør optimistiske investeringer for tiden, viser grafen. (Kilde: http://www.thetechnicaltake.com).

 

“Smarte” penger er nøytrale

Med “smarte” penger mener vi vanligvis de store , proffer investorene.

Guy M. Lender sin “Smart Money Indicator” ser på tre forhold:

1. Forholdet mellom shortposisjoner holdt av private og spesialister.

2. Forholdet mellom spesialistenes shotposisjoner og den totale mengden av shotsalg.

3. Opsjonshandelen på aksjeindeksen Standard & Poor’s 100.

 

Her “Smart Money Indicator” for siste uke:

“SMARTE PENGER” velger en nøytral investeringsstrategi. (Kilde: http://www.thetechnicaltake.com).

 

Innsiderne stikker

Ukens analyse fra ARL viser ellers at innsiderne fortsetter å kvitte seg med aksjer i egne selskaper i et ekstremt omfang.

 

Her er Lenders “InsiderScore Entire Market” for siste uke:

 

INNSIDERE FORTSETTER Å SELGE aksjer i egne selskaper i stort omfang. (www.thetechnicaltake.com).

 

Negative signaler til tross; det er ingen ting av dette som kan tolkes som om at markedet vil falle med det første, snarere tvert i mot.

 

Det eneste vi kan konstantere med noenlunde sikkerhet er at risikoen i aksjemarkedet øker.

 

 

Related articles by Zemanta

• Fed meeting key to continued market rally (seattletimes.nwsource.com)

På (litt) lenger sikt

Image via Wikipedia

Corruption investigator Eva Joly                                           

  

  

 

 

Det er denne uken ett år siden storbanken Lehman Brothers ble slått konkurs og verdens finansmarkededer gikk i fritt fall. Mange har benyttet anledningen til å se tilbake og oppsummere situasjonen. Men få våger å se fremover.

 

 

 

14.september var det nøyatig ett år siden en av verdens største banker ble slått konkurs.

160 år gamle Lehman Brothers kollapset over natten og sendte sjokkbølger gjennom verdens finansmarkeder.

For mange var det dette som skulle til for at man så alvoret i finanskrisen.

Men ett år etter er det ”business as usual” i det globale bankvesenet.

Lehman – oppsummert

Antall banker er riktignok blitt mindre, men de som er igjen har fått risikoappetitten tilbake og er igjen i gang med å pakke lån som kan selges videre i mindre biter.

Det spekuleres igjen med de samme kompliserte derivatene som utløste krisen, i like stor grad uten at  problemet med verdsettingen av disse er avklart.

Bankene ser ikke ut til å ha lært noen ting av Lehman-konkursen, konkluderer eksperter og kommentatorer som denne uken har gjort opp status.

”The Blowback”

De fleste har vært opptatt av å se tilbake denne uken – få har tatt seg bryet med å se fremover.

Et unntak er finanseksperten J.S Kim som driver det uavhengige research- og konsulentselskapet SmartKnowledgeU.

I en kommentarartikkel på nettstedet Seeking Alpha skriver han om de kommende konsekvensene av det han kaller for ”finansiell svindel”, begått av den globale finanseliten, ellers kjent som sentralbankene.

Han hevder at vi snart vil se en ”blowback” som følge av sentralbankenes intervensjoner i finansmarkedet for å redde bankvesenet fra total nedsmeltning og verdensøkonomien fra en ny depresjon.

Begrepet ”blowback” ble først brukt av CIA i mars 1954 for å beskrive utilsiktede konsekvenser av å holde den amerikanske regjeringens operasjoner i utlandet hemmelig for USAs befolkning.

Internasjonale operasjoner

–          Selv om begrepet I hovedsak har vært brukt til beskrive konsekvensene av militære operasjoner, er “blowback” et passende begrep å bruke om de kommende konsekvensene av banksvindelen fordi den amerikanske regjeringen, den amerikanske sentralbanken, Wall Street, det amerikanske finansdepartementet og Exchange Stabilization Fund har deltatt i innelandske og internasjonale transaksjoner som er blitt holdt hemmelig for verden, og som vil få betydelige og negative konsekvenser i nær fremtid, skriver J.S Kim, og fortsetter:

–          Jeg tror at ”the blowback” fra disse aktivitetene ikke bare vil overgå, men langt overgå, det vi opplevde i 2008. Folk flest kan i dag ikke forestille seg hvor ille det kommer til å bli hovedsakelig på grunn av alt hemmeligholdet som bankfolkene har deltatt i – i det amerikanske statsobligasjonsmarkedet, i gullmarkedet, i dollarmarkedet, i markedet for jorbruksråvarer, aksjemarkedet og finansmarkedet – for å skjule realitetene, skriver han.

Hjulpet av finanspressen

–          Den uunngåelige konklusjonen handler ikke bare om manglende bæredyktighet i de massive bailoutprogrammene som de globale sentralbankene har implementert og som har skapt det nåværende markedsrallyet ut av tynn luft, men også at manifestasjonen av det bør utløse en etterforskning av den rene svindelen som er begått av Wall Street, finansinstitusjonene og sentralbankene,  hjulpet og oppmuntret av finansjournalister, fastslår J.S Kim.

Den anerkjente finanseksperten har truffet godt med sine analyser tidligere og det ser ut som han er i ferd med å få rett igjen.

Island under etterforskning

The Telegraph melder at britiske Serious Fraud Office nå sender et team av etterforskere til Island for å komme til bunns i mistanken om at det har foregått noe kriminelt i forbindelse med kollapsen i landets bankvesen, og om det har noen forbindelse til London.

15.oktober i fjor opplyste Islands Radio at det islandske Finansrådet var i gang med å undersøke en rekke mystiske transaksjoner i forkant av sammenbruddet i Landsbanki.

17 prosent av bankens aksjer skiftet eier den 3.oktober. Prisen lå 5 prosent over markedspris. 3.oktober 2008 var siste dag det ble handlet med aksjene til Landsbanki. Dagen etter suspenderte myndighetene handelen, og fire dager senere ble banken overtatt av den islandske staten. Ifølge Islands radio er det uklart hvem som har kjøpt eller solgt aksjene i Landsbanki.

Alle de tre islanske storbankene, Landsbanki, Kaupthing og Glitnir, ble senere slått konkurs.

De islandske bankene hadde mange store kunder i England og i oktober i fjor var pluselig 300 000 briter avskåret fra tilgangen til sine bankkonti. 

I løpet av det siste året har det britiske finansdepartementet måtte punge ut 7,5 milliarder pund for å kompensere for tapet av sparepengene til britiske kunder – Island har dog lovet å betale tilbake 2,3 milliarder over de neste 15 år.

Europas største kriminalsak

Korrupsjonsjeger Eva Joly, som er hentet inn som rådgiver for islandske myndigheter, mener dette vil bli den største kriminalsaken Europa noen gang har sett.

Hittil er mer enn 30 hus på Island blitt ransaket av politiet og mer enn 60 personer er innbrakt til forhør.

Eva Joly sier til The Telegraph at også britiske myndigheter må ta sin del av ansvaret fordi de ikke har hatt godt nok tilsyn med de islandske bankene.

–          De fikk flere advarsler om bankene, men de gjorde ingenting. Det har i mine øyne vært meget skadelig, sier hun.

Og Norge?

Her hjemme kan vi vel bare smøre oss med tålmodighet mens vi venter på at Kredittilsynet og Økokrim skal komme til bunns i sakene som er under etterforskning i DnB NOR.

Finanskrisen kan nok lakke mot slutte og resesjonen kan megen vel være over, men det er sikkert at eventyret bare er begynt.

Vi har bare skrevet første kapittel i historien om den største økonomiske krisen siden 1930-tallet.

Vi går en spennende tid i møte.

 

Related articles by Zemanta

• SFO to investigate possible criminal intentions in Iceland’s collapsed banks (telegraph.co.uk)
• Sometimes the glass really is half empty (guardian.co.uk)
• Iceland corruption investigator Eva Joly may quit in frustration (telegraph.co.uk)
• How could a handful of men in Reykjavik supervise a powerful City bank? (telegraph.co.uk)
• SFO intensifies Icelandic banking inquiry after Kaupthing leak (telegraph.co.uk)
• Iceland sets up Glitnir relaunch (news.bbc.co.uk)
• GOD tells economists ‘Love thy neighbour’ (telegraph.co.uk)
• Special Report: The financial meltdown, one year later (dailyfinance.com)