Uten bakkekontakt

“Practical men, who belive themselves to be quite exempt from any intellectual influence, are usually the slaves of some defunct economist”

(John Maynard Keynes, 1936)

Tirsdag presenterte Statistisk Sentralbyrå nye tall som viser at den økonomiske nedturen her til lands forverres hurtigere enn ventet. Men analytikerne spår bedring mot slutten av året og moderat økonomisk vekst neste år. Det er nok et eksempel på økonomenes manglende bakkekontakt.

Det siste begrepet myndigheter og økonomiske eksperter har tatt i bruk for å berolige nervøse borgere er “grønne skudd”.

Det refererer til små tegn på økonomien bedrer seg, for eksempel at renten i pengemarkedet faller eller at boligmarkedet ikke faller er like kraftig som for et par måneder siden.

Det er også en forbausende stor enighet blant de økonomiske ekspertene at bunnen er nådd, og at den økonomiske aktiviteten, både her hjemme og ellers i verden, vil ta seg opp mot slutten av dette året og være positiv i 2010.

Argumentet er først og fremst at effekten av myndighetenes drastiske rentekutt og enorme krisepakker vil begynne å virke.

Men det økonomene ikke klarer å se, er at verdens finansmarked er radikalt forandret og at folks økonomiske adferd nå endrer seg dramatisk.

Logisk kortslutning

Når det gjelder finansmarkedet, som er blodårene i vårt økonomiske system, har det blitt så komplekst og sammensatt at ingen med sikkerhet kan si hvordan de pengepolitiske tiltakene vil virke på sikt.

I øyeblikket bekjempes deflasjon (prisfall som følge av kredittkontraksjon og mindre penger i omløp) ved å pøse på med offentlige midler. Det vil si; skattebetalernes penger.

På verdensbasis er det satt av over 5 000 milliarder dollar til bekjempelse av den økonomiske krisen. Det har riktignok fått pengene til å flyte rundt i systemet igjen, men de flyter ikke dit hvor de trengs mest.

Bedriftene har fremdeles problemer med å få låne penger, resultatene blir dårligere og dårligere, medarbeidere må sies opp og forbruket fortsetter å falle.

Antagelsen om at økonomien skal rykkes ut av den største krisen på 80 år, som har bygget seg opp over flere tiår, i løpet av noen måneder henger ikke på greip.

Ledigheten avgjør

Selv om finanssystemet er verdensøkonomiens blodårer, så er arbeidskraften økonomiens ryggrad.

Både i Norge, Europa og USA er ledigheten på full fart opp. Her hjemme peker tallene mot en ledighet på 6 – 7 prosent, det samme gjelder for EU-området, mens det i USA antas at arbeidsledigheten vil komme over 10 prosent ved utgangen av året.

Det hjelper ikke hvor mye penger man pumper inn i finansinstitusjonene eller hvor store rentekutt og skatteletter som gis.

Økonomien vil ikke komme på fote igjen før bedriftene begynner å ansette folk igjen og privatøkonomien begynner å bli bedre.

Og det kommer ikke til å skje med det første.

Amerikansk økonomi har vært i resesjon siden slutten av 2007, og er det ennå.

I Europa og i Norge er vi bare i begynnelsen av den økonomiske nedturen.

– Vi er inne i en kraftigere nedgangsperiode enn vi trodde. Vi vet ikke hva som ligger foran oss, sier sjefanalytikeren Eric Bruce i Nordea, ifølge Dagens Næringsliv.

De tre brikker

Det er tre “brikker” i dette økonomiske puslespillet som må falle på plass før vi kan slå fast at vi er på bedringens vei.

Først og fremst må økningen i arbeidsledigheten stanses, det betyr at både privat og offentlig forbruk må ta seg opp og boligmarkedet må stabiliseres.

Når det gjelder boligmarkedet har det i det siste kommet enkelte tall som er begjærlig er brukt av både politikere og økonomer som bevis på såkalte “grønne skudd”.

NHH-professor Ola Grytten mener norske myndigheter stadig holder liv i en formidabel boligboble ved hjelp av lave renter, og at boligmarkedet er 25 prosent overpriset.

I USA har boligprisene falt 30 prosent – det forventes en nedgang på ytterligere 20 prosent.

Det betyr i praksis at boligeiernes formue vil krympe betraktelig og kjøpekraften svekkes.

Prognosemakerne tror at folk vil begynne å bruke mer penger når prisene faller og lånene blir billigere.

Men her vil de trolig få seg en ny overraskelse.

Sparesjokk

Folk har nemlig forstått at årsaken til krisen er for mye belåning, og de ønsker å kvitte seg med stadig mer plagsomme kreditorer.

Dette er stikk i strid med tradisjonell økonomisk teori som tilsier at forbruket vil øke dersom man gir folk mer penger mellom hendene.

Det kan synes som om de økonomiske ekspertene ikke har forstått, eller ikke vil forstå, at krisen også har endret folks holdninger og adferdsmønster.

Folk betaler ned gjeld og sparer som aldri før, viser tallene. Og det vi de trolig fortsette med i lang tid fremover.

Forvirrede banksjefer klør seg i hodet og lurer på hvorfor ikke bedrifter og privatpersoner søker om flere lån nå som renten er blitt så lav.

Men psykologi og menneskelige adferd er økonomenes største hodebry.

Det passer rett og slett ikke inn i de tradisjonelle økonomiske modeller og teorier.

Finanskrisen ikke over

Det blir hevdet fra flere hold at det verste er over når det gjelder finanskrisen.

Samtidig øker tallet på konkurser og misligholdte lån.

For bankene er det blitt til en kamp mellom lønnsomhet og nødvendighet av å bygge opp mer egenkapital. Det meste av krisehjelpen til bankene er gått til nettopp det siste.

At renten i pengemarkedet nå har kommet ned på nivåer som ligner på dem vi hadde før alt spetakkelen startet, blir også fremhold som et av de “grønne skudd”.

Men det hjelper lite at markedsrenten har falt når risikopremien på lån (og forsikring av lån) bare fortsetter å øke.

Ifølge Credit Derivative Research Government Risk Index er risikoen forbundet med statlig gjeld i øyeblikket tre ganger så  større enn for ett år siden.

Nasjonene må betale mer for å finansiere sine statsbudsjetter.

Den såkalte tredjepartsrisikoen forbundet med kredittderivater er omtrent doblet i løpet av de siste 12 månedene.

Ingen vet hvem som sitter på de mest eksplosive tapsbombene.

Professor Nouriel Roubini, som var en av de første som advarte mot finanskrisen, mener det amerikanske aksjemarkedet vil falle minst 25 prosent til.

Ingen bakkekontakt

Men de siste to månedene har verdens aksjemarkeder opplevd den heftigste oppturen siden 1930-tallet.

Hovedindeksen på Oslo Børs nådde ny bestenotering for året tirsdag – samme dag som Statistisk Sentralbyrå bekrefter at norsk økonomi er inne i en resesjon for første gang siden 2001/2002.

Det kan virke som om aktørene har mistet en hver form for bakkekontakt.

Noen har kanskje det, og tror virkelig at et mirakel er i ferd med å skje.

Men mye skyldes også prestasjonspress og frykt for å gå glipp av fortjeneste i tilfelle de økonomiske ekspertene som hevder at oppturen begynner i andre halvår 2009 skulle få rett.

God risikoappetitt er egentlig en god ting i en sunn økonomi, men et farlig spill i en overbelånt økonomi på slankekur.

På markedets skyggeside

Denne uken lanserte USAs finansminister planer for kontroll med det uregulerte markedet for derivater. Samtidig er de største bankene i verden i ferd med å bygge opp et nytt marked der gigantiske transaksjoner foregår anonymt med minimalt offentlig innsyn og kontroll.

De kaller det “dark pools”, og fungerer på mange måter som de tradisjonelle børsene. Forskjellen er at handelen foregår anonymt og ingen vet hvor store beløp det handles for.

Disse pengebingene er ikke nye. Det har eksistert i over 10 år, og det finnes mange forskjellige typer. De store bankene som Citigroup, BNP Paribas og UBS har sine egne “dark pools” hvor de foretar verdipapirhandel utenfor det tradisjonelle markedet, de store meglerhusene som Goldman Sachs og Morgan Stanley har sine, noen eies av forskjellige konsortium og i tillegg finnes det uavhengige elektroniske handelsplattformer som for eksempel NYFIX, Liquidnet og Pipeline.

De mørke markedene har til nå vært en av finansmarkedets best bevarte hemmeligheter.

Det antas at over 25 prosent av den globale aksjehandelen foregår gjennom dark pools. Beregninger viser at andelen vil øke til nærmere 40 prosent innen 2011.

Morgan Stanley opplyser at de i øyeblikket omsetter 100 millioner aksjer per dag. For tiden er det om lag 30 tilsvarende dark pools i virksomhet, det betyr at handelen på disse elektroniske plattformene tilsvarer mer enn halvparten av den gjennomsnittlige omsetningen på Wall Street.

Hemmelig

Men ingen vet med sikkerhet hvor mye penger dette markedet skjuler.

I utgangspunktet er dark pools opprettet for å kunne utføre større transaksjoner uten å påvirke det offentlige markedet

Dersom en investor ønsker å kjøpe en stor aksjepost i et selskap på en av de tradisjonelle børsene vil det som regel føre til spekulasjoner og betydelige bevegelser i aksjekursen. Investoren må betale mer per aksje.

Dessuten har flere børser bergrensinger på hvor store ordrer som kan utføres, og man er nødt til å dele opp kjøpet, eller salget, i mindre biter. Noe som medfører flere transaksjonsgebyr og høyere kostnader.

Det unngår man når man handler i en dark pool.

Alle opplysninger blir forsøkt hemmeligholdt. Riktignok krever myndighetene i enkelte land at transaksjonene rapporteres, men rapporteringen blir automatisk forsinket så lenge som mulig for å hindre at markedet for øvrig påvirkes.

Det stilles ingen kurser. De avtales partene imellom, anonymt gjennom sine bank- og meglerforbindelser.

Det opplyses ikke om størrelser eller beløper.

Effekten disse transaksjonene har på det ordinære markedet er uklar.

Men når mer og mer likviditet forsvinner ut i mørket, blir det vanskeligere og vanskeligere for aktørene i det åpne markedet å vurdere hva som er riktig pris på en aksje, eller annet verdipapir.

Blir større

Antall nye alternative handelsplasser har økt kraftig de siste årene som følge av utviklingen av internettet.

De elektroniske børsene lokker med billigere transaksjonskostnader, hurtigere og mer effektiv handel.

Det har fått flere av de store tradisjonelle børsene som NYSE, Nasdaq og London Stock Exchange til å opprette sine egne dark pools.

Forrige fredag opplyste verdens tre største meglerhus; Goldman Sachs, Morgan Stanley og UBS at de kobler sine dark pools sammen slik at investorene får tilgang til disse markedene både i Europa og USA.

Onsdag denne uken la USAs finansminister Timothy Geithner frem planer for regulering og kontroll med det uregulerte markedet for derivater. Det vil si; sammensatte finansielle produkter, opsjoner futures, warrents, etc.

Et marked som har fått mye av skylden for finanskrisen som har oppstått.

Kan skape ny krise

Ifølge Geithner vil det bli foreslått rapporteringsplikt for alle typer derivater. I tillegg skal alle handler godkjennes av et clearing house a la den norske verdipapirsentralen.

Derfor strømmer nå hedgefond og andre aktører i derivatmarkedet til de mørke markedene i cyberspace hvor de kan fortsette sin avanserte handel uten at noen holder øye med dem eller stiller krav til sikkerhet, osv.

De største dark pools i øyeblikket eies og kontrolleres av de største bankene (som for øvrig er de største aktørene i derivatmarkedet) og de har interne kontrollrutiner som burde gjøre handelen trygg for både kjøper og selger.

Men utviklingen går fort, og måten disse handelsplassene fungerer på innbyr til misbruk og markedsmanipulasjon.

Og hva vil skje hvis en aktør i en dark pool plutselig dumper 100 millioner aksjer i det åpne markedet uten forvarsel?

Risikoen forbundet med dark pools er minst like stor som i et uregulert derivatmarked, og det er litt underlig at verken politikere eller representanter for tilsynsmyndighetene nevner dem med ett eneste ord.

Dette styrker heller ikke tilliten til markedet, noe som er avgjørende for å få vårt økonomiske system til å fungere igjen.

Inn for landing

Den amerikanske sentralbanksjefen Ben Bernanke – også kalt Helikopter-Ben – har gjort det han kan i forhold til finanskrisen. Bernanke vil gå over i historien som den mest radikale, aggressive og vågale sentralbanksjef verden har sett. Men kanskje også som den verste.

Den amerikanske sentralbanksjefen, Ben Shalom Bernanke, har fått tilnavnet “Helikopter-Ben” etter en av Nobelsprisvinner Milton Friedman sine økonomiske teorier.

Ifølge Friedman er det mulig å stimulere den økonomiske aktiviteten (bekjempe deflasjon) ved å fly rundt i et helikopter å drysse penger ned over folk. Det er kun en teori, eller hypotese, som ennå ikke er bevist at fungerer.

Men det er denne pengepolitiske teorien Federal Reserve bruker i sin kamp mot finanskrisen.

Ben Bernanke flyr ikke rundt i helikopter, men prinsippet er det samme; samfunnet oversvømmes med penger.

Det kalles “quantitative easing” – eller kvantitativ lettelse – på sentralbankfagspråket.

Japanske myndigheter benyttet seg av metoden overfor sine banker på begynnelsen av 90-tallet. Resultatet var 10 år med stagnasjon og 0-vekst, kjent som “Japans Tapte Tiår”

Men Helikopter-Ben har gått langt mer drastisk til verks enn sine japanske kollegaer.

0-rente – 0 effekt

Etter å ha brukt opp all ammunisjonen i det vanligste pengepolitiske våpenet mot resesjon – styringsrenten – og situasjonen i økonomen bare er blitt verre, har FED intensivert den kvantitative lettelsen.

Det gjøres på forskjellige måter, men først og fremst gjennom obligasjonsmarkedet ved å pøse ut statsobligasjoner (som også er en form for penger) i det globale kredittmarkedet.

Denne uken har sentralbanken avhold tre auksjoner hvor de har tilbudt statspapirer med tre, ti og tretti års modningstid, for til sammen 71 milliarder dollar. Altså bare en brøkdel av hva finanskrisen har kostet.

Men dette er bare en begynnelse.

Kjøper egen gjeld

For å hindre at markedet for statsobligasjoner bryter sammen når salget startet for alvor, har Federal Reserve også begynt å kjøpe statspapirer i markedet.

På den måten opprettholdes etterspørselen og prisen på obligasjonene, og dermed et – om enn kunstig fungerende marked.

Så langt i år har den amerikanske sentralbanken kjøpt amerikansk statsgjeld for til sammen 85,3 milliarder dollar.

Pengepumpe på høytrykk

Ben Bernanke har ikke bare pumpet penger inn amerikanske banker, men også i de andre ledende sentralbankene i verden.

I forskjell til Japan har USA også pøst penger rett ned i folks lommebøker.

Omfanget av den kvantitative lettelsen i USA er gigantisk.

Det anslås at Federal Reserve har brukt til sammen 2 300 milliarder dollar i form av direkte krisehjelp, forskjellige låneordninger og diverse garantier.

Det to krisepakkene på henholdsvis 700 og 787 milliarder dollar kommer i tillegg.

Bernanke & Co vil ikke opplyse hvem som har motsatt hvor mye, eller til hva fra FED og tilhørende institusjoner.

Nyhetsbyrået Bloomberg har anmeldt sentralbanken for brudd på offentlighetsloven.

Ny boble?

Vi står foran et massivt globalt salg av statlige gjeldspapirer hvor investorene lokkes med nesten gratis lånefinansiering og tilnærmet garantert avkastning.

Noen som husker det som for lenge siden ble kalt subprimeskandalen?

USAs samlede gjeld (privat og offentlig) var per 1.mai i år; 11 208 076 192 300 55 dollar – eller 36 858 dollar per capita.

Gjelden har økt med om lag 500 milliarder dollar hvert år siden 2003, og amerikanske skattebetalere må ut med over 1 000 milliarder dollar i renter hvert år.

Derfor stiller flere nå stiller spørsmål ved USAs evne til å betjene den enorme – og hurtig voksende gjelden.

Om for eksempel dollarkursen svekkes 2 prosent vil en obligasjon pålydende en million dollar plutselig være verdt 800 000.

Sitter man på noen milliarder i obligasjoner kan tapene bli store.

Og med en rente på 0 prosent blir det tøft å forsvare dagens dollarkurs.

Kina er den største investoren i amerikanske statsobligasjoner med en beholdning på rundt 740 milliarder dollar. Den kinesiske statsministeren har uttrykt bekymring for sikkerheten rundt denne investeringen.

Utenriksminister Hillary Clinton reiste tidligere i år ens ærend til Beijing for å berolige “banksjefen” sin.

Kjøper gull

Kina kjøper fremdeles amerikansk gjeld, men det er verd å merke seg at den asiatiske stormakten i øyeblikket støvsuger markedet for fysisk gull.

For to uker siden opplyste kinesiske myndigheter at de hadde kjøpt ytterligere 400 tonn gull, noe som bringer den totale gullbeholdningen over 1 000 tonn.

Siden mai i fjor har Kina tidoblet sine gullreserver.

Det kan IKKE tolkes som et tegn på at de stoler 100 prosent på president Obamas garanti om at de amerikanske papirene er trygge.

Liten renteeffekt

Hensikten med å kjøpe egen gjeld er å holde boliglånsrenten nede rundt 2,5 prosent.

Det er påpekt at kunstig lave renter er en del av årsakene til problemene vi er oppe i, men her er det snakk om å velge mellom pest eller kolera, for ikke å si svineinfluensa.

Men også her er Bernanke i trøbbel. Boliglånene følger normalt renten på tiårige statsobligasjoner og FED prøver å stabilisere den rundt 2,5 prosent.

I henhold til tradisjonell økonomisk teori skulle prisen (renten) på obligasjonene falle når tilbudet økes.

Det er derimot det motsatte som skjer i øyeblikket.

Siden Bernanke i mars opplyste at FED kommer til å kjøpe statsobligasjoner for 300 milliarder dollar har prisen på tiåringene derimot steget fra 2,5 prosent til 3,12 prosent.

Ekspertene tror det vil øke til 3,25 prosent, spesielt hvis aksjemarkedet fortsetter å stige.

Krasjlanding?

Det amerikanske obligasjonsmarkedet antas å ha en størrelse på cirka 8 000 milliarder dollar.

Økonomer mener FED må kjøpe for minst 1 000 milliarder dersom det skal lykkes å holde boliglånsrenten nede på ønsket nivå.

Men så mye penger får neppe Bernanke lov til å bruke på dette prosjektet. Han er med andre ord i ferd med å gå tom for ammunisjon også i forhold til kvantitative lettelse og faren en oppblomstring av finanskrisen øker.

Forhåpentligvis vil Ben, Barack og Tim finne på noe annet smart dersom nye problemer dukker opp.

Men dersom Ben Bernankes obligasjonspåfunn skulle utløse en ny finanskrise vil hans troverdighet og status som sentralbanksjef falle like hurtig og kraftig som styringsrente.

Tirsdag lovet Bernanke Kongressens politikerne om at økonomien vil bedres i løpet av året- skjer ikke det har han feilet.

Tilliten vil være knust og Helikopter-Ben vil i beste fall få en hard landing – om ikke en krasjlanding.