Hvem er det egentlig som kjøper amerikanske verdipapirer? Med hvem sine penger? Hvorfor vil ikke FED opplyse hvilke banker som har fått låne penger? Eller hvor mye? Og hvem er egentlig “Big Head”? Kun det siste er det mulig å gi svar på.
Clyde Austin Gray Jr. – alias “Big Head” – erklærte seg skyldig da han i forrige måned ble fremstilt for en føderal domstol siktet for å ha planlagt en omfattende svindel av banker.
“Big Head” har ansatt lommetyver, postranere og en rekke kontorfolk til å gjennomgå sjekkhefter, kredittkort, militære identitetskort og andre personlige dokumenter i et massivt identitetstyveri med sikte på å robbe bankvesenet for milliarder.
Bernankes ID stjålet
Til og med den amerikanske sentralbanksjefen Ben Bernanke er et av ofrene til “Big Head” og hans gjeng av ID-tyver.
Fru Bernanke – Anna – ble frastjålet vesken sin under et besøk på smørbrødrestauranten Starbucks i august i fjor.
Vesken inneholdt Anna Bernankes social security-kort, fire kredittkort, et felles sjekkhefte, parets bankkontonummer, hjemmeadresse og telefonnummer.
Om “Big Head” har klart å benytte seg av Bernankes identitet, vites ikke.
Kan gjenglederen ha utgitt seg for å være FED-sjefen og kjøpt amerikanske statsobligasjoner?
USA, USAs største lånegiver
Federal Reserve har torsdag lagt frem sin kvartalsrapport som viser blant annet at den amerikanske sentralbanken nå er USAs største lånegiver med en beholdning av statsobligasjoner på svimlende 4 785 000 milliarder dollar!
Hvem som eier resten er mer diffust.
Kina, Japan og Storbritannia er blant de 10 største eierne av US Treasuries, men blant de andre storkjøperne er også en gruppe fond og institusjonelle investorer som de ikke gis konkrete detaljer om hvem som egentlig står bak.
Denne gruppen har doblet sin beholdning i løpet av det siste året.
Oversikten viser ellers at amerikanske delstater sitter på gjeldspapirer for 522 700 milliader dollar, mens en gruppe som kaller seg Caribbean Banking Centers med baser i skatteparadisene Cayman Islands, Bahamas, Nederland, Panama, Antillene og Jomfruøyene har økt sin beholdning fra 106 000 til 189 000 milliarder dollar.
Uansett, USA er i øyeblikket USAs største lånegiver.
Truer med systemkrise
Bankgruppen The Clearing House Association LCC, som består av storbankene ABN Amro, Bank of America, Bank of New York Mellon, Citigroup, Deutsche Bank, HSBC, JPMorgan, UBS og Wells Fargo, (altså dem som har fått de største krisepakkene), kommer torsdag med en felles uttalelse som støtter Federal Reserve i saken om offentliggjøring av hvem som har mottatt kriselån fra sentralbanken.
Bankene hevder at en offentliggjøring av opplysningene kan medføre en systemsvikt i bankvesenet.
– Erfaringer i bankindustrien har vist at når kundene og markedet hører negative rykter om en bank, gir det automatisk negative ringvirkninger, sier Norman Nelson på vegne av storbankene, ifølge Bloomberg News.
Nyhetsbyrået Bloomberg fikk nylig medhold av domstolen på Manhattan i sitt krav om at Federal Reserve skal opplyse hvem som har fått lån, og hvor mye, fra sentralbanken.
FED har ennå ikke tatt stilling til om de vil etterkomme rettens beslutning.
Klart for nytt bankskrell
Bernanke & Co opplyser også i kvartalsrapporten at 416 amerikanske banker nå står i fare for å gå over ende.
Det er adskillig flere enn de om lag 20 problembankene som ble identifisert i forbindelse med Obamas “stresstest” av bankene tidligere i år.
Ryktene går for øvrig om at det reelle tallet på banker i faresonen ligger mellom 750 og 1500.
Ikke godt å si, men det mest skremmende er likevel at det amerikanske banksikringsfondet nå bare har en reservekapitalsgrad på 0,22 prosent.
Back to basic?
Husker du forsikringsgiganten AIG? Goldman Sachs sin nikkedukke som brukte millioner av skattedollar til å utbetale bonuser til sjefer og derivat-tradere? Og som til slutt måtte kvitte seg toppsjefen Maurice “Hank” Greenberg?
Vel, AIG som har steget nesten 300 prosent i kurs siden mars i år, er opp 30 prosent torsdag etter at den nye ledelsen i selskapet har tatt kontakt med Greenberg med tanke på gjenansettelse.
Nå kan det være at det pussige kurshoppet i AIG torsdag skyldes en ordentlig shortskivis, der spillere som har satset på kursfall i aksjen er nødt til å kjøpe dem fordi kursen ikke faller likevel.
Hvilke investorer? – hvem sin cash?
Mye av dagens innhenting i aksjemarkedet forklares med shortskvis. Markedet har forventet en reaksjon ned lenge, men hver gang den ser ut å komme spretter det opp nye investorer som vil kjøpe.
– Det er bare for mye cash på sidelinjen, sier sjefanalytiker Phil Orlando hos Federated Investors til Associated Press.
Det amerikanske aksjemarkedet falt torsdag formiddag under Finansdepartementets auksjon av en ny bunke statsobligasjoner.
Et mønster som etter hvert er blitt bemerkelsesverdig tydelig.
Så snart auksjonen var unnagjort hevet aksjemarkedet seg igjen, anført av de banker og finansinstitusjoner som i realiteten er mest utsatte.
Og dollarkursen? Vel, grafen på dollarindeksen taler for seg selv:
NB: Auksjonen startet kl. 10:30.
Og – vips – amerikanske T-skjorter er plutselig blitt billigere.
Thank you, and good night !
Related articles by Zemanta
- Judge Orders Fed To Disclose Who Received Bailout Trillions (thetruthwarblog.blogspot.com)
- Obama taps Bernanke for new term as Fed chairman (thestar.com)
- Fed Chief Victim of Identity Theft (abcnews.go.com)
- Don’t mess with Texas banks (money.cnn.com)
- Federal Reserve-Bloomberg Suit: Fed Argues That Disclosing Emergency Loans Will Hurt Banks (huffingtonpost.com)
- O.C. speaks: More Bernanke, good or bad? (lansner.freedomblogging.com)
- 6 Confirmation Questions For Ben Bernanke (usnews.com)
- Bernanke to Be Nominated To a 2nd Term (blogs.abcnews.com)
Bivirkninger
Verdensøkonomien er stabilisert. Krisen er avblåst og aksjemarkedet, som skal være økonomiens speilbilde, suser oppover. USAs sentralbanksjef Ben Bernanke får æren for å ha reddet verden fra en ny depresjon. Men det er ikke uten bivirkninger.
President Barack Obama har denne uken renominert den tidligere Harvard-professoren Benjamin Shalom Bernanke til stillingen som sentralbanksjef i USA for fire nye år.
I forbindelse med offentliggjøringen av sin beslutning sa Obama at Bernankes håndtering av den økonomiske krisen har forhindret en ny økonomisk depresjon.
Den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve, er verdens mektigste private finansinstitusjon og Bernanke har brukt hele FEDs internasjonale nettverk, hele dens arsenal av pengepolitiske våpen og trolig enda litt til i kampen mot den økonomiske krisen.
Han har tatt i bruk den sterkeste medisinen som finnes – som cellegift mot kreft.
Men i likhet med kreftbehandling kan bivirkningene kan være voldsomme, ekstremt ubehagelige og er ingen garanti mot tilbakefall.
Krisen oppsummert
Hvis vi skal gjøre opp status etter et drøyt år med en verdensøkonomi i fritt fall, er dette hovedpunktene:
• De grådige bankene som utløste krisen har fått dekket sine tap med skattebetalernes penger, gjelden er overtatt av staten, de har eliminert sine konkurrenter og er igjen i gang med å konstruere kompliserte pakker av gjeld som kan selges videre.
• Tanken om et nytt finanssystem som våre politiske ledere lanserte med brask og bram da markedene kollapset i fjor høst er effektivt undertrykket. I stedet er det samme gamle i ferd med å lappes sammen.
• Den økologiske trusselen som følge av rovdrift på naturressurser og overforbruk er større enn noensinne.
• Fattigdomskrisen er forverret. De fattige er blitt fattigere og de rike rikere.
• De samme politiske ledere og tilsynsmyndigheter, som tilsynelatende intetanende lot det hele utvikle seg til en så alvorlig krise, sitter fremdeles ved makten.
Yes! We did it again…
Maktbruk
I kampen mot en total nedsmeltning av finanssektoren har verden lagt all makt i hendene på Ben Bernanke og Federal Reserve.
Som på sin side har tatt i bruk metoder som vi aldri har sett maken til.
I øyeblikket styres tilbud og etterspørsel i verdensøkonomien av sentralbankene med Federal Reserve i spissen ved at de sitter på begge sider av forhandlingsbordet.
De opptrer både som kjøper og selger i det som fremdeles kalles et fritt marked og holder det på den måten kunstig i live.
Den forbløffende oppgangen på rundt 50 prosent som vi har sett i det amerikanske aksjemarkedet siden mars har vært drevet av en økt etterspørsel tilsvarende 2 700 milliarder dollar, viser undersøkelser som finansbloggerne på nettstedet Zero Hedge har gjort.
De har også funnet ut at bare 400 millioner av dette kommer fra de tradisjonelle kildene i pengemarkedet.
Manipulasjon
Til tross for at husholdningenes verdier – og forbrukernes kjøpekraft – er redusert med over 90 prosent, viser de økonomiske dataene nå en positiv vekst i amerikanske økonomi.
Når vi samtidig vet at det private forbruket i USA utgjør nærmere 70 prosent av amerikansk BNP, blir manipulasjonen tydelig.
– Bankene er fremdeles insolvente, antall hjemløse øker, teltleirene vokser, mens pantelånernes hyller bugner, påpeker finansbloggerne som ikke går av veien for å ta i bruk utradisjonelle metoder for å finne dokumentasjon for sine påstander.
Og ifølge The Wall Street Journals nettsted, MarketWatch.com, har innsiderne i aksjemarkedet de siste månedene solgt sine aksjer i egne selskaper i et hurtigere tempo enn høsten 2007 da finanskrisen begynte å rulle.
I de siste dataene som viser økende forbrukertillit i USA er det heller ingen vanlige amerikanere som kjenner seg igjen.
Kokepunkt
For første gang siden 1975 må millioner av amerikanske pensjonister, trygdede og sosialklienter finne seg i at de statlige ytelsene blir mindre – på tross av et lovverk som ikke tillater at ytelsene reduseres.
California, som er verdens 12. største økonomi, ligger an til å tape 1000 milliarder dollar på utstedelse av obligasjoner som skulle hjelpe delstaten å finansiere sine forpliktelser.
Årsak: Finansforetakene som har bistått med utstedelse og salg av obligasjonene forlanger gebyrer og avgifter som tilsvarer over 100 prosent av det myndighetene har fått inn på obligasjonssalget.
– Grådigheten er utrolig, sier tidligere administrerende direktør Christopher Taylor i Municipal Securities Rulemaking Board til nyhetsbyrået Bloomberg som skriver at folk ikke forstår hva som skjer.
– Ingenting har endret seg for vanlige folk. Det føles som om vi blir mobbet, sier eiendomsmegler og Obama-tilhenger Chris Ann Cleland i et intervju med Washington Post.
Kvalme
Mens amerikansk politi går manngard gjennom herbergene midt om natten for å finne hjemløse Vietnam-veteraner med arrestordre på seg fordi de ikke har møtt i retten for å dømmes for å være hjemløse og den sveitsiske UBS-ansatte som varslet USAs myndigheter om alle de unndradde skattedollarene i landet sendes i fengsel for tre år, sulter stadig flere mennesker i hjel på andre siden av kloden.
Over 30 prosent av befolkningen i land som Armenia, Bangladesh, Kambodsja, India, Pakistan og Sri Lanka lever i ekstrem fattigdom.
FNs tusenårsmål om å halvere fattigdommen innen 2015 kan bare glemmes.
Bivirkningene av Ben Bernankes redningsaksjon risikerer ikke bare å bli sterkt økende inflasjon.
Den kan også medføre angst, paranoia, raseriutbrudd og sterk kvalme.
Akkurat dét som har utløst to av de største krisene i menneskenes historie til nå – Romerrikets fall og den store depresjonen på 30-tallet.
Forskjellen mellom den gang og nå er at alt går mye fortere.
Related articles by Zemanta
Comments Off on Bivirkninger
Filed under International Econnomic Politics
Tagged as Barack Obama, Ben Bernanke, Federal Reserve, Federal Reserve System, Financial Markets, Harvard University, International Econnomic Politics, MarketWatch, United States, Views, commentaries and opinions, Wall Street Journal