Tag Archives: USA

America's Lost Decade

At the start of the last decade USA had 130 million employed people. Today, ten years after, the number is exactly the same. The 9th. of January the Dow Jones landed on 11.722,98 points. Today, ten years after, the famous stock indices finish the week at 10.418,19 points.

“Today’s U.S. non-farm payroll report, when you consider how many barbiturates the government has supplied the economy, can only be described as horrible.”

David Rosenberg

(Article in Norwegian, links to sources in English)

Ved begynnelsen av dette tiåret hadde USA 130 millioner sysselsatte. I dag, 10 år etter, er tallet akkurat det samme. 9.januar 2000 stod Dow Jones i 11722,98 poeng. I dag, 10 år etter, ligger aksjeindeksen på 10418,19 poeng.

– Når du tenker på hvor mye barbiturater regjeringen har gitt økonomien, kan dagens arbeidsmarkedstall bare beskrives som “forferdelige”.

Det skriver sjeføkonom David Rosenberg hos Gluskin Sheff i et analysenotat.

It’s not just the magnitude of the job declines but how widespread they are that is disturbing – the employment diffusion index fell to 40% from 42.4% in November,” skriver Rosenberg.

Ifølge den uavhengige finansrådgiveren har  det oppstått et “gap” i det amerikanske arbeidsmarkedet som blir større og større, mens økonomene holder fast på at det bare er “slark” i et arbeidsmarked som ekspanderer.

Rosenberg peker på at det for 10 år siden var 130, 8 millioner sysselsatte i USA. I dag er det så å si det samme; 130,9 millioner.

Forskjellen er at man i dag har 13 millioner arbeidsledige i tillegg.

No doubt that we are seeing modestly positive growth in the economy and that the pace of job declines is moderating. We won’t quibble with the rose-coloured glass crowd on that. But the extent of any improvement has to be viewed in the perspective of the vast amount of fiscal and monetary resources that have been deployed to-date to try and bring the economy out of its malaise.

If indeed the economy is fully out of recession then that first quarter of positive growth normally is 7.0% at an annual rate, not the pathetic 2.2% rate posted for the third quarter. And, considering that the Fed began to ease monetary policy back in the summer of 2007, what is normal typically 2½ years after the first rate cut is that real GDP is humming along at a 5.0% annual rate and employment isn’t declining at a slower rate but is booming.

The fact that that the private domestic demand is still so stagnant following the greatest experiment with fiscal and monetary ease in recorded history, we have to admit, leaves us more than just a tad worried over the macro outlook and beyond.

Here’s today’s commentary from David Rosenberg: “The Lost Decade

SISTE 10 ÅR – DOW JONES INDUSTRIAL

Rekordfall i forbrukslån

Til tross for hundrevis av milliarder som er pumpet inn i banksystemet, og stadige oppfordringer fra politikerne om å låne ut mer penger, stupte bankenes forbrukslån med 17,5 milliarder dollar i november.

Det er den kraftigste kredittkontraksjonen som noengang er registrert i USA.

Fallet i utlån fra banker til privatpersoner har falt 10 måneder på rad.

Det er den lengste kontraksjonsperioden siden målingene ble startet i 1943, skriver Bloomberg News.

Stille på Wall Street

Ikke så mye å rope hurra for på Wall Street fredag, og aksjeindeksene ligger fremdeles ganske flate, mens dollarkursen daler videre ned.

Og investorene strømmer til amerikanske statsobligasjoner…..

Her er dagens charts:

Standard & Poor’s 500 (RSI og Momentum Indicator):

S
STANDARD & POOR’s 500 – SISTE 2 DAGER

Gull (RSI og OBV):

GULLPRISEN – SISTE 3 DAGER

EUR/USD (RSI og OBV):

EURO/DOLLAR – SISTE 3 DAGER
Reblog this post [with Zemanta]
Advertisements

Comments Off on America's Lost Decade

Filed under International Econnomic Politics, National Economic Politics

Wall Street: The Usual Fireworks

Wall Street kicks off 2010 with the traditional fireworks, lifting the stock indices about 1,5%. The dollar stumbles into the new year. pushing the price of oil, gold and commodities a bit higher.

“If we don’t continue to get some good surprises on the fundamentals, it will be very easy for the rally to dry up. The market’s valuation isn’t as cheap now as it was at the March lows, so all we really have going for us at this point is momentum.”

Jack Ablin

(Article in Norwegian, links to sources in English)

Wall Street starter 2010 med en pent aksjerally, uten særlige andre drivkrefter enn optimisme og godt humør. Dollarkursen snubler videre inn i det nye året og dytter oljeprisen et hakk opp.

Årets første makrotall var den såkalte ISM-indeksen for industrien som viste en økning fra 53,6 til 55,9 poeng fra november til desember.

Forventningene lå rundt 54,1, ifølge CNBC.

– Forventningene til det nye året ble støttet av noen rimelig positive industri data denne morgenen, og Kina er fortsatt et lyspunkt, sier analytiker Kevin Caron hos Stifel Nicolaus & Co.

– Optimistene mener fortsatt at den globale økonomien er på bedringens vei, og det er en anstendig mengde optimisme blant ekspertene når det gjelder markedsutviklingen i 2010, sier Caron til Bloomberg News.

Skrus opp

De siste ISM-dataene øker forventningene til årets første tall fra arbeidsmarkedet som slippes fredag.

Det går allerede rykter om at den måndelige rapporten fra Labor Department vil vise at det faktisk ble skapt nye arbeidsplasser i desember – for første gang på to år.

Estimatene ligger mellom 30 000 og 40 000.

– Historisk er det en sterk sammenheng mellom ISM Hiring Index og Bureau of Labor Statistic’s non-farm ledighetsindeks. Dagens rapport bekrefter en positiv trend, sier investeringsdirektør Jack Ablin hos Harris Private Bank til CNBC.

Tåkete utsikter

Likevel er utsiktene for resten av 2010 blandet.

Mens den amerikanske økonomien ser ut til å gradvis gjenopprette balansen, er forventninger til arbeidslivet og husholdningenes forbruk – hovedmotoren i USAs økonomi, svært tåkete.

– Den største variabelen i markedet akkurat nå er alle pengene som er enten på sidelinjen eller som fløt ut av aksjefond i fjor og i obligasjoner, sier porteføljeforvalter Bob Johnson hos Satuit Capital Management.

– Folk ønsket å føle seg tryggere for seks, åtte måneder siden, så de gikk ut av aksjer akkurat på det tidspunktet de egentlig burde gått inn. Nå føler de at de ikke ønsker å stå utenfor, sier Johnson til The Wall Street Journal.

Kun momentum

Jack Ablin i Harris Private Bank gleder seg over mandagens rally, men advarte mot å legge for mye vekt på det.

Ablin påpeker at Dow Jones-indeksen la på seg 259 poeng første handelsdag i 2009, men så falt den tilbake gjennom måneden og endte med en nedgang på 8,8 prosent.

– Til en viss grad kan vi se et speilbilde av den slags handel i år, sier han.

– Hvis vi ikke fortsette å få noen gode overraskelser i det fundamentale, vil det være svært enkelt for rallyet å tørke opp. Aksjene er ikke så billig nå som det var i mars, så alt vi egentlig har å gå på akkurat nå er momentum, sier Jack Albin til The Journal.

Dagens charts

De tekniske indikatorene for aksjemarkedet viser et avtagende momentum, og en svakt negativ utvikling i Relative Strenght Index.

Standard & Poor’s 500 (momentum):

Dow Jones (RSI):


Gull (RSI/OBV):

USD/NOK (RSI/OBV):

Nøkkeltall – USA:

Standard & Poor’s 500; + 1,60 prosent.

Dow Jones: +  1,50 prosent.

Nasdaq Composite: + 1,73 prosent.

Nasdaq Other Financial: + 2,94 prosent.

Volatilitetsindeksen VIX: – 7,56 prosent.

Oljeserviceindeksen OSX: + 3,87 prosent.

Olje og gull

WTI-olje: 81,59 dollar per fat. ( + 2,23 dollar, 2,81 prosent)

Gull: 1121,70 dollar per unse. ( + 25,50 dollar, 2,33 prosent)

En dollar noteres til 5,7148 kroner, En euro noteres til 1,4405 dollar.

Amerikanske markeder.

Asiatiske markeder.

Reblog this post [with Zemanta]

4 Comments

Filed under International Econnomic Politics

The Tragedy of The Century

At this moment it seems like the Copehangen Climate Summit is about to break down. Several countries have left the negotioations, and it’s goal of a international agreement on how to reduce the emission of climate gasses is more or less dead and buried. The best we can hope for is probably some kind of common statement without any obligations from our leaders. What could have been the opportunity of the century is about to become the tragedy of the century.

“The only thing that get things back on track is a back-room  meeting between the major payers; USA and China,”

Erik Solheim

(Article in Norwegian, links to sources in English)


Det ser ut til at det klimatoppmøtet i København ender med sammenbrudd i forhandlingene, og at vi i beste fall kan ende opp med en felles prinsipputtalelse uten konkrete målsetninger. Århundrets viktigste begivenhet kan vise seg å bli århundrets tragedie.

Forventningene var ikke alt for store foran klimatoppmøtet. Likevel viser det seg at resultatet av møtet kan bli langt verre enn selv de mest pessimistiske hadde forestilt seg.

I skrivende stund tikker det inn meldinger om at vertslandet Danmark har gitt opp håpet om å få til en internasjonal avtale som skal sikre at temperaturøkningen på kloden ikke stiger mer enn 2 grader.

– Problemet har hele tiden vært at dette er et puslespill hvor alle brikker skulle legges på én og samme tid. Det krevde at landene ville bite i bollen, men det har de ikke villet, sier en av deltakerne til den danske avisen Berlingske Tidende.

Usikkerheten

Men det er fremdeles usikkert hva det hele ender opp med.

Nyheten om at danskene har gitt opp kommer etter at en kinesisk tjenestemann fortalte nyhetsbyrået Reuters at det er lite trolig at man kommer frem til en avtale i København.

I stedet skal Kina ha foreslått at man kommer med en kort politisk uttalelse, uten at noen kan si hva den eventuelt skal inneholde.

Det danske nyhetsbyrået Ritzau melder at det ikke blir lagt frem noe dansk forslag til avtaletekst, men siterer også kilder som sier at man ikke har gitt opp.

De tre andre store utviklingslandene, India, Brasil og Sør-Afrika, skal være blant dem som nå har blokkerer forhandlingene. De er alle utilfredse med danskenes håndtering av prosessen og nekter å godta forslaget til avtale som er lagt frem, og som skulle danne grunnlag for videre forhandlinger.

– Dette er dårlig nytt for København, sier Tysklands forbundskansler Angela Merkel, til nyhetsbyrået AP.

Fiaskoen

–          Det er en stor fare for total fiasko i København. Situasjonen er kritisk, sier Naturvernforbundets leder, Lars Haltbrekken til VG Nett.

Miljøvernminister Erik Solheim vil foreløpig ikke avskrive muligheten for en ny klimaavtale.

Til NTB sier Solheim at bevegelser i forhandlingene nå bare kan komme etter møter ”på bakrommet” mellom de store spillerne. Det vil si; USA og Kina.

– Det er det eneste som kan skape bevegelser. Det hjelper ikke bare å gjenta gamle posisjoner i hovedinnlegg. Man trenger å gjøre kompromisser til et honnørord, sier Solheim.

Håpet

USAs president Barack Obama ankommer nå København.

Mannen som mer enn noen annen representerer håpet i dagens verdenssamfunn håper at hans tilstedeværelse kan hjelpe med å løse den fastlåste konflikten.

Det opplyser presidentens talsmann, Robert Gibbs.

Obama skal bare være i København noen timer, men det faktum at han i det hele tatt kommmer er et signal om at USA tar klimaspørsmålet langt mer alvorlig enn nasjonen har gjort tidligere.

Utenriksminister Hillary Clinton vil være den som i praksis skal forhandle på vegne av supermakten USA.

Men flere eksperter advarer imidlertid mot å tro at Obama og Clintons tilstedeværelse kommer til å gjøre den store forskjellen fordi de ikke kan love mer enn det den amerikanske Kongressen tillater.

Og det begrenser mulighetene.

Opposisjonen i den amerikanske Kongressen kan komme til å blokkere for USAs deltakelse i en bindende klimaavtale.

Republikaneren Marsha Blackburn i Representantenes Hus mener USA ikke kan forplikte seg til en internasjonal avtale.

Ifølge Blackburn vil en klimaavtale føre til høye priser på drivstoff og gjøre USA mindre konkurransedyktig.

Et tungt argument i disse økonomiske krisetider.

– Om president Obama får det som han vil, kommer København-møtet til å ende i forpliktende utslippskutt. Dette vil bety kroken på døra for millioner av arbeidsplasser i USA, og det vil ødelegge konkurransedyktigheten i økonomien vår i flere generasjoner, sier Blackburn og legger til at en bindende avtale også kan bli et byråkratisk mareritt for USA.

Tragedien

Hva skjer om det København-forhandlingene ikke resulterer i noe som helst?

Det er en meget ubehagelig tanke. Og understreker nok en gang hvor store forskjeller det er i verden – både økonomisk, sosialt og kulturelt.

Men verst av alt er det signalet det vil sende til jordens befolkning; nemlig at vi først og fremst må sørge for oss selv, og at det darwinistiske prinsippet om ”den sterkestes rett” stadig er det som gjelder.

Det ligger et enormt ansvar på årets Fredsprisvinner Barack Obama.

Han er trolig den eneste som kan snakke delegatene i København til rette, og sørge for at menneskeheten klarer å samles om en felles strategi for å møte den største økonomiske, økologiske og sosiale trusselen verden noensinne har stått overfor.

Obama må bruke den samme krigsretorikken som han presenterte under Nobelprisutdelingen i forrige uke. Han må mobilisere verdens ledere til en ”krig” mot utslipp av klimagasser, mot rovdrift på ressurser og mot fattigdom.

Motstanderne i en slik krig vil først og fremst være sterke økonomiske interesser, representert i første rekke ved de store oljeselskapene.

Det vil bli stilt spørsmål om det vitenskapelige grunnlaget, statistikkene og de økonomiske kostnadene.

Realitetene

Professor Bruce Bueno de Mesquita ved New York University er en av dem som ikke tror det er mulig for Obama å redde klimaforhandlingene, basert på teorien om ”allmenningens tragedie” som vi beskrev i forrige utgave av Ukeavisen Ledelse.

Om han får rett gjenstår å se.

I så fall vil overforbruk, befolkningsvekst, klimaendringer og fattigdom bare øke i omfang.

Som den kjente kommentatoren Paul B. Farrell påpeker; det er ikke sikkert jordens befolkning vil overleve det neste århundret.

I ytterste konsekvens kan det ende med en alt-ødeleggende verdenskrig innen 2030.

Det er skremmende. Men det er realitetene.

Faren for at århundrets økonomiske krise som kunne (og fremdeles kan) være århundrets mulighet, ender som århundrets tragedie er i øyeblikket større enn noensinne.

Related:

4 Comments

Filed under International Econnomic Politics, National Economic Politics