Friday’s report from SIGTARP must be quite embarrassing for the U.S. Authorities, as well as for the nations financial industry. It reveals a complete lack of knowledge about the financial markets among the regulators and a complete lack of respect among the Wall Street bankers. The Special Inspector General, Neil Barofsky, says in the report that NY FED-chief failed to negotiate a proper deal with AIG’s counterparts in the derivative trades, and by doing so he opend a “backdoor bailout” for several international banks.
“The lesson that should be learned – one that has been made apparent time after time in the government’s response to the financial crisis – is that the default position, wherever government funds are deployed in a crisis to support markets or institutions, should be that the public is entitled to know what is being done with the government’s funds.”
Neil Barofsky
(Article in Norwegian, links to sources in English)
Resultatet av kanksje årets viktigste undersøkelse i USA ligger nå på bordet. Rapporten fra SIGTARP dokumenterer at FED New York i fjor ødela forhandlingene om nedskrivninger med AIGs motparter i derivathandelen, og gjorde AIG til en “backdoor bailout” for en rekke globale storbanker.
Det politiske presset mot USAs finansminister Timothy Geithner og sentralbanken Federal Reserve øker for hver dag som går.
Før helgen publiserte SIGTARP sin hittil sjette spesialrapport om bruken av krisepakken på 700 milliarder dollar til bankene.
SIGTARP (The Office of the Special Inspector General for the Troubled Asset Relief Program) ble opprettet i forbindelse med innføringen avThe Emergency Economic Stabilization Act of 2008, EESA, i november 2008.
SIGTARP har som oppgave å føre tilsyn med hvordan pengene i krisepakken blir brukt, i tillegg til å beskytte skattebetalernes interesser.
8.desember ble Neil M. Barofsky utnevnt som spesialinspektør for programmet.
Siden opprettelsen har Barofsky levert fire kvartalsrapporter pluss seks spesialrapporter.
Den siste spesialrapporten ble offentliggjort fredag og omhandler den dramatiske situasjonen rundt forsikringsgiganten AIG i november i fjor.
Her er en elektronisk kopi av rapporten.
– Geithner feilet
Neil Barofsky mener Timothy Geithner – som på dette tidspunkt var sjef for New York FED – feilet i forhandlingene med AIGs motparter i derivathandelen om eventuelle nedskrivninger.
Geithner og NY FED besluttet å behandle alle AIGs motparter likt, noe som effektivt utelukket ytterligere nedskrivninger i en rekke globale storbanker som UBS, Société Générale, Calyon og Goldman Sachs.
– FED skulle gitt forskjellige tilbud til de forskjellige bankene, skriver Barofsky.
– Spesielt ettersom mange allerede hadde mottatt milliarder av dollar i krisehjelp fra den amerikanske regjeringen, og de burde brukt sin tyngde som overordnet myndighet til å få bankene med på en nedskrivningsordning.
– I stedet endte FED opp med en forhandlingsstrategi med motpartene som til og med NY FEDs president, Timothy Geithner, har innrømmet hadde små muligheter for å lykkes, skriver TARP-inspektøren.
Et “kyllingspill”
Neil Barofsky beskriver telefonforhandlingene med AIGs motparter som et “kyllingspill“.
For eksempel opplyste Goldman Sachs ( som har mottatt til sammen 14 milliarder i krisehjelp) at de ikke banken ikke ville bli skadelidende om AIG ble slått konkurs fordi de hadde sikret (hedget) sin eksponering mot kredittderivatene fra AIG.
Dermed var det ingen grunn til at Goldman Sachs skulle gå med på å ettergi noen av pengene de hadde til gode hos AIG.
Av de ni storbankene som var motpart i AIGs handel med CDO-er (Collateralized Debt Obligation) var det bare UBS som sa de var villig til å ettergi 2 prosent – men bare om de andre gjorde det samme.
Løy om risiko
16.september i fjor – samtidig som myndighetene forberedte en ny krisepakke på 85 milliarder dolllar – uttaler Goldman Sachs sin finansdirektør David Viniar at AIG-saken, uansett utfall, vil ha en “immaterial” effekt på bankens resultat.
Verdien på Goldmans portefølje av CDO-er (opprinnelig 22,1 milliarder dollar) var da redusert med 10 milliarder. I tillegg hadde banken ytterligere 2,5 milliarder dollar utestående hos forsikringsselskapet.
SIGTARP-rapporten viser at verdien på de undeliggende instrumentene i derivatporteføljen fortsatte å falle i de neste månedene og at dersom AIG hadde kollapset ville Goldman Sachs vært nødt til å realisere et kjempetap.
Den kjente derivateksperten Janet Tavakoli har tidligere hevdet at David Viniar snakket mot bedre viten da han uttalte seg 16.januar 2008.
En påstand hun senere måtte be om unnskyldning for, på grunn av manglende dokumentasjon og påtrykk fra bankgigantens advokater.
Søndag ettermiddag har Tavakoli sendt ut et brev der hun trekker tilbake sin unnskyldning.
Trekker unnskyldning
I kommentaren som er lagt ut på Tavakoli Structural Financesin hjemmeside i ettermiddag skriver den anerkjente finanseksperten:
“I Retract My Apology and Call for More Regulation of Goldman Sachs.”
Med henvisning til SIGTARP-rapporten understreker hun blant annet:
• “From July 2007, AIG’s financial situation deteriorated while so-called “AAA” collateralized debt obligations (CDOs) dropped in value. AIG sold credit default swaps (CDSs) on these CDOs and had to post more collateral, as the prices plummeted.”
• “Goldman Sachs was AIGFP‘s (UK-based AIG Financial Products) largest CDS counterparty with around $22.1 billion, or about one-third of the problematic trades. Goldman underwrote some of the CDOs underlying its own CDSs, and also underwrote a large portion of the CDOs against which French banks SocGen, Calyon, Bank of Montreal, and Wachovia bought CDS protection. Goldman provided pricing on these CDOs to SocGen and Calyon. Goldman was a key contributor to AIG’s liquidity strain and the resulting systemic risk.”
Her er den siste kommentaren fra Janet Tavakoli.
(Dokumentet inneholder lenker til tidligere kommentarer, analyser og andre opplysninger i saken)
Rolle-røre og hemmelighold
SIGTARP konkluderer med at det først og fremst er AIGs handelspartnere som har hatt mest nytte av krisepakkene til selskapet.
Amerikanske skattebetalere har fremdeles 180 milliarder dollar i forpliktelser og garantier overfor AIG.
Neil Barofsky:
* “Goldman Sachs and the other counterparties also benefited from a calculation that the Fed would certainly not permit an AIG default in any case. The Fed, for its part, was unwilling even to hint that AIG would be permitted to default, for fear of the consequences this suggestion would have on the market in general,” tilføyer Barofsky som også mener det var en tabbe av FED å ikke umiddelbart offentliggjøre navnene på bankene som var AIGs motparter, med begrunnelse om at det kunne underminere den finansielle stabiliteten.
* “The government’s argument simply does not withstand scrutiny. The lesson that should be learned – one that has been made apparent time after time in the government’s response to the financial crisis – is that the default position, wherever government funds are deployed in a crisis to support markets or institutions, should be that the public is entitled to know what is being done with the government’s funds.”
I oktober leverte SIGTARP en spesialrapport om forholdet mellom New York Federal Reserve og AIG. Ifølge byrået har FED ikke sett betydningen av oversikt og kontroll med bonusordningene i selskapet. Også Finansdepartementet blir kritisert for det samme.
Janet Tavakoli skriver i sin kommentar:
“Treasury Secretary Timothy Geithner, then President of FRBNY, is revealed in this New York Times article with apparent Stockholm syndrome rivaled only by Patty Hearst. He seems to echoGoldman’s talking points after discussions with Goldman’s CFO. In the fall of 2008, Henry (“Hank”) Paulson was Treasury Secretary. Paulson was formerly CEO of Goldman Sachs and held that role when Goldman executed its trades with AIG. Stephen Friedman, a former Goldman Sachs co-chairman, was Chairman of FRBNY. Friedman owned shares of Goldman Sachs, and was a member of Goldman’s board, while he held his influential Fed position. He resigned the Fed position in May 2009, but not before purchasing 50,000 shares of Goldman Sachs, when the public was still in the dark about the terms of the bailout.”
– I lys av SIGTARP-rapporten trekker jeg tilbake min tidligere unnskyldning til Goldman Sachs. De offentlige forpliktelsene overfor AIG ligger nå på rundt 182 milliarder dollar. Hvis du lurer på hva Goldman-sjefen Lloyd Blankfein mente da han sa at Goldman Sachs har deltatt i ting som åpenbart var galt, og som de har grunn til å angre på og be om unnskyldning for, så tenk på Goldmans rolle i AIG-krisen, banken egen krisehjelp og den nåværende kraftige subsidieringen med skattebetalernes penger. På den måten vil i hvert fall en av dere bli virkelig lei seg, avslutter Janet Tavakoli.
Twisted News
EconoTwist's 
"An Embarrassing Report"
Friday’s report from SIGTARP must be quite embarrassing for the U.S. Authorities, as well as for the nations financial industry. It reveals a complete lack of knowledge about the financial markets among the regulators and a complete lack of respect among the Wall Street bankers. The Special Inspector General, Neil Barofsky, says in the report that NY FED-chief failed to negotiate a proper deal with AIG’s counterparts in the derivative trades, and by doing so he opend a “backdoor bailout” for several international banks.
“The lesson that should be learned – one that has been made apparent time after time in the government’s response to the financial crisis – is that the default position, wherever government funds are deployed in a crisis to support markets or institutions, should be that the public is entitled to know what is being done with the government’s funds.”
Neil Barofsky
(Article in Norwegian, links to sources in English)
Resultatet av kanksje årets viktigste undersøkelse i USA ligger nå på bordet. Rapporten fra SIGTARP dokumenterer at FED New York i fjor ødela forhandlingene om nedskrivninger med AIGs motparter i derivathandelen, og gjorde AIG til en “backdoor bailout” for en rekke globale storbanker.
Det politiske presset mot USAs finansminister Timothy Geithner og sentralbanken Federal Reserve øker for hver dag som går.
Før helgen publiserte SIGTARP sin hittil sjette spesialrapport om bruken av krisepakken på 700 milliarder dollar til bankene.
SIGTARP (The Office of the Special Inspector General for the Troubled Asset Relief Program) ble opprettet i forbindelse med innføringen avThe Emergency Economic Stabilization Act of 2008, EESA, i november 2008.
SIGTARP har som oppgave å føre tilsyn med hvordan pengene i krisepakken blir brukt, i tillegg til å beskytte skattebetalernes interesser.
8.desember ble Neil M. Barofsky utnevnt som spesialinspektør for programmet.
Siden opprettelsen har Barofsky levert fire kvartalsrapporter pluss seks spesialrapporter.
Den siste spesialrapporten ble offentliggjort fredag og omhandler den dramatiske situasjonen rundt forsikringsgiganten AIG i november i fjor.
Her er en elektronisk kopi av rapporten.
– Geithner feilet
Neil Barofsky mener Timothy Geithner – som på dette tidspunkt var sjef for New York FED – feilet i forhandlingene med AIGs motparter i derivathandelen om eventuelle nedskrivninger.
Geithner og NY FED besluttet å behandle alle AIGs motparter likt, noe som effektivt utelukket ytterligere nedskrivninger i en rekke globale storbanker som UBS, Société Générale, Calyon og Goldman Sachs.
– FED skulle gitt forskjellige tilbud til de forskjellige bankene, skriver Barofsky.
– Spesielt ettersom mange allerede hadde mottatt milliarder av dollar i krisehjelp fra den amerikanske regjeringen, og de burde brukt sin tyngde som overordnet myndighet til å få bankene med på en nedskrivningsordning.
– I stedet endte FED opp med en forhandlingsstrategi med motpartene som til og med NY FEDs president, Timothy Geithner, har innrømmet hadde små muligheter for å lykkes, skriver TARP-inspektøren.
Et “kyllingspill”
Neil Barofsky beskriver telefonforhandlingene med AIGs motparter som et “kyllingspill“.
For eksempel opplyste Goldman Sachs ( som har mottatt til sammen 14 milliarder i krisehjelp) at de ikke banken ikke ville bli skadelidende om AIG ble slått konkurs fordi de hadde sikret (hedget) sin eksponering mot kredittderivatene fra AIG.
Dermed var det ingen grunn til at Goldman Sachs skulle gå med på å ettergi noen av pengene de hadde til gode hos AIG.
Av de ni storbankene som var motpart i AIGs handel med CDO-er (Collateralized Debt Obligation) var det bare UBS som sa de var villig til å ettergi 2 prosent – men bare om de andre gjorde det samme.
Løy om risiko
16.september i fjor – samtidig som myndighetene forberedte en ny krisepakke på 85 milliarder dolllar – uttaler Goldman Sachs sin finansdirektør David Viniar at AIG-saken, uansett utfall, vil ha en “immaterial” effekt på bankens resultat.
Verdien på Goldmans portefølje av CDO-er (opprinnelig 22,1 milliarder dollar) var da redusert med 10 milliarder. I tillegg hadde banken ytterligere 2,5 milliarder dollar utestående hos forsikringsselskapet.
SIGTARP-rapporten viser at verdien på de undeliggende instrumentene i derivatporteføljen fortsatte å falle i de neste månedene og at dersom AIG hadde kollapset ville Goldman Sachs vært nødt til å realisere et kjempetap.
Den kjente derivateksperten Janet Tavakoli har tidligere hevdet at David Viniar snakket mot bedre viten da han uttalte seg 16.januar 2008.
En påstand hun senere måtte be om unnskyldning for, på grunn av manglende dokumentasjon og påtrykk fra bankgigantens advokater.
Søndag ettermiddag har Tavakoli sendt ut et brev der hun trekker tilbake sin unnskyldning.
Trekker unnskyldning
I kommentaren som er lagt ut på Tavakoli Structural Financesin hjemmeside i ettermiddag skriver den anerkjente finanseksperten:
“I Retract My Apology and Call for More Regulation of Goldman Sachs.”
Med henvisning til SIGTARP-rapporten understreker hun blant annet:
• “From July 2007, AIG’s financial situation deteriorated while so-called “AAA” collateralized debt obligations (CDOs) dropped in value. AIG sold credit default swaps (CDSs) on these CDOs and had to post more collateral, as the prices plummeted.”
• “Goldman Sachs was AIGFP‘s (UK-based AIG Financial Products) largest CDS counterparty with around $22.1 billion, or about one-third of the problematic trades. Goldman underwrote some of the CDOs underlying its own CDSs, and also underwrote a large portion of the CDOs against which French banks SocGen, Calyon, Bank of Montreal, and Wachovia bought CDS protection. Goldman provided pricing on these CDOs to SocGen and Calyon. Goldman was a key contributor to AIG’s liquidity strain and the resulting systemic risk.”
Her er den siste kommentaren fra Janet Tavakoli.
(Dokumentet inneholder lenker til tidligere kommentarer, analyser og andre opplysninger i saken)
Rolle-røre og hemmelighold
SIGTARP konkluderer med at det først og fremst er AIGs handelspartnere som har hatt mest nytte av krisepakkene til selskapet.
Amerikanske skattebetalere har fremdeles 180 milliarder dollar i forpliktelser og garantier overfor AIG.
Neil Barofsky:
* “Goldman Sachs and the other counterparties also benefited from a calculation that the Fed would certainly not permit an AIG default in any case. The Fed, for its part, was unwilling even to hint that AIG would be permitted to default, for fear of the consequences this suggestion would have on the market in general,” tilføyer Barofsky som også mener det var en tabbe av FED å ikke umiddelbart offentliggjøre navnene på bankene som var AIGs motparter, med begrunnelse om at det kunne underminere den finansielle stabiliteten.
* “The government’s argument simply does not withstand scrutiny. The lesson that should be learned – one that has been made apparent time after time in the government’s response to the financial crisis – is that the default position, wherever government funds are deployed in a crisis to support markets or institutions, should be that the public is entitled to know what is being done with the government’s funds.”
I oktober leverte SIGTARP en spesialrapport om forholdet mellom New York Federal Reserve og AIG. Ifølge byrået har FED ikke sett betydningen av oversikt og kontroll med bonusordningene i selskapet. Også Finansdepartementet blir kritisert for det samme.
Janet Tavakoli skriver i sin kommentar:
“Treasury Secretary Timothy Geithner, then President of FRBNY, is revealed in this New York Times article with apparent Stockholm syndrome rivaled only by Patty Hearst. He seems to echoGoldman’s talking points after discussions with Goldman’s CFO. In the fall of 2008, Henry (“Hank”) Paulson was Treasury Secretary. Paulson was formerly CEO of Goldman Sachs and held that role when Goldman executed its trades with AIG. Stephen Friedman, a former Goldman Sachs co-chairman, was Chairman of FRBNY. Friedman owned shares of Goldman Sachs, and was a member of Goldman’s board, while he held his influential Fed position. He resigned the Fed position in May 2009, but not before purchasing 50,000 shares of Goldman Sachs, when the public was still in the dark about the terms of the bailout.”
– I lys av SIGTARP-rapporten trekker jeg tilbake min tidligere unnskyldning til Goldman Sachs. De offentlige forpliktelsene overfor AIG ligger nå på rundt 182 milliarder dollar. Hvis du lurer på hva Goldman-sjefen Lloyd Blankfein mente da han sa at Goldman Sachs har deltatt i ting som åpenbart var galt, og som de har grunn til å angre på og be om unnskyldning for, så tenk på Goldmans rolle i AIG-krisen, banken egen krisehjelp og den nåværende kraftige subsidieringen med skattebetalernes penger. På den måten vil i hvert fall en av dere bli virkelig lei seg, avslutter Janet Tavakoli.
Related articles by Zemanta
Share this:
Related
Comments Off on "An Embarrassing Report"
Filed under International Econnomic Politics, National Economic Politics
Tagged as AIG Financial Products, Credit default swap, Emergency Economic Stabilization Act of 2008, Federal Reserve System, Financial Markets, Financial services, Goldman Sachs, International Econnomic Politics, Neil Barofsky, New York City, Société Générale, Timothy Geithner, Troubled Asset Relief Program, United States, Views, commentaries and opinions