Top 10 Risks of 2010

Not everything that could have gone wrong in 2009 did acctually go wrong. In fact last year was a pretty quiet one, seen from a geo-political point of view. The great focus on the financial crisis caused many political conflicts and difficult political decissions was put aside. But that dosen’t mean they’re gone.

“As the world now emerges from recession the risks begin to shift to the challenges created by the emergence of a new global order—developed vs. developing states, the old unipolar system vs. the emerging non-polar one, and the old dominant globalized system of regulated free market capitalism vs. the growing strength of state capitalism.”

Eurasia Group

(Article in Norwegian, links to sources and original report in English)

Langt fra alt som kunne gått galt, gikk galt i 2009. Det store fokuset på finanskrisen gjorde at mange geopoltiske konflikter og vanskelige politiske avgjørelser ble lagt til side. Det betyr ikke at de er vekk.

– Vi har nettopp vært gjennom et år med enorm økonomisk turbulens, likevel var 2009 på mange måter et stille år, skriver analysebyrået Eurasia Group i en fersk rapport.

Eurasia er verdensledede inne global politisk analyse og beregning av geopolitisk risiko.

I rapportet “Top Risks of 2010” påpeker skriver selskapets direktør Dr. Ian Bremmer og analysesjef Dr. David Gordon:

– Dette året vil være mye vanskeligere å komme gjennom. Om 2009 først og fremst handlet om at de utviklede landene hadde vett nok til å komme seg ut av finanskrisen, vil verden nå våkne opp til risikoen for et skifte i utfordringene skap av en ny verdensorden

– Utviklede mot underutviklede land, det gamle unipolar-systemet kontra den nye ikke-polare, og det gamle dominerende globaliserte systemet (med regulert fritt markedskapitalisme) kontra en økende statskapitalisme.

Den største risikoen

– Den største risikoen for 2010 kommer fra det punktet hvor disse tre trendene konvergerer: USA-Kina- relatsjonene. Enkelt sagt; 10 prosent arbeidsledighet i USA pluss 10 prosent vekst i Kina er ikke er lik 20. Det har vært en enorm innsats av begge regjeringer for å holde et funksjonelt amerikansk-kinesiske forholdet på plass, omtrent som den internasjonale tilnærmingen til G20-landene. Men verdens fremste aktører er nå under mindre umiddelbar belastning og mindre press. Dette blir året hvor silkehanskene begynner å tas av.