Tag Archives: John Thain

Want To Be A Bank Executive?

In the aftermath of the financial crisis, we’ve come to learn the facts of the top bank executive’s luxurious life, with numerous private estates and apartments, private jets, billion dollar bonuses and gold-plated waste bins. Sounds like a dream job, don’t it? But what if you were to be held personal accountable if your bank failed? If you were to be sued by the government, dragged through court and charged with a billion dollar fine? Even if you did nothing wrong? Would you still want the job?

“The process went on 20 years ago and is happening again now.”

Thomas Vartanian


It seems like there will be an openings for some experienced managers in the financial industry over the next months. The Federal Deposit Insurance Corp, (FDIC), has authorized lawsuits against more than 50 officers and directors of failed banks and aims to recoup more than $1 billion in losses stemming from the credit crisis.

The lawsuits were authorized during closed sessions of the FDIC board and haven’t been made public, Bloomberg Reports.

FDIC, which has closed down 294 lenders since the start of 2008, has held off court action while conducting settlement talks with executives whose actions may have led to bank collapses, Richard Osterman, the agency’s acting general counsel, says in an interview.

“We’re ready to go,” Osterman states.

“We could walk into court tomorrow and file the lawsuits.”

Want Money Back

The FDIC  has so far brought only one case against financial officers or directors tied to the recent collapses; a suit filed in July seeking $300 million in damages from four executives of IndyMac Bancorp Inc.

When a bank fails, the agency’s investigators take about 18 months to complete their autopsies, meaning most of the probes stemming from the financial crisis are still ongoing, Osterman says.

The usual practice is, if FDIC investigators finds something suspicious early in the process, they send letters to the bank executives alerting them that a law suit may be coming to recoup a portion of the losses.

15 bank directors and officers at BankUnited recivied such a letter on November 5th last year.

According to the letter, they’ve “blindly made loans to borrowers who, for the most part, were un-creditworthy, creating an unduly high risk of inevitable failure when the housing market began to decline,” and that they had “breached their fiduciary duties.”

However, the FDIC says they only file suits “where they are believed to be sound on the merits and likely to be cost-effective.”

Meaning; there’s a lot of room for interpretation.

The recently authorized lawsuits, if filed by the agency and not settled, would claim damages of more than $1 billion, according to FDIC spokesman David Barr.

Osterman says the goal is to reach as many settlements as possible.

The Cost Effectives

Obviously there’s been some purely criminal activity going on in the heat of the boom, but the main issue have turned into a question if these persons are able to refund the FDIC with a couple of hundred million dollar, or not.

The severity of the mismanagement is subsidiary.

The former IndyMac employees, accused of granting loans that were unlikely to be repaid, denies any wrongdoing.

Attorney Lawrence Kaplan is representing two of the IndyMac defendants. He says the paucity of cases filed to date shows the difficulty of assigning blame for a crisis that took down so many financial companies.

“The current crisis was caused by economic conditions that few, if any experts, including leading federal officials, saw coming,” said Kaplan, who’s a lawyer at Paul Hastings Janofsky & Walker LLP.

“As a result, claims that directors and officers of many failed banks engaged in negligence lack credibility as such claims attempt to hold those directors and officers to an impossible standard of care,” Kaplan says.

So, Who Want A Job?

I guess that wasn’t mentioned in any of the IndyMac executives’ job contracts – an “impossible standard of care,” I mean.

But then again, if it was, we probably wouldn’t have got the amusements of John Thain, Dick Fuld, Vikram Pandit, Lloyd Blankfein, Jamie Dimon, among others.

Wonder if any of the above ever thought:

“Holy shit! If something goes wrong, I will be held personal responsible and sued  by the authorities for almost everything I owe…”

Well, personally I doubt any of them hardly knew what a CDO was until they blew up in their faces two years ago.

You cold argue that they should have known.

In that case, they also should have know about the “impossible standard of care.”

It’s not something new.

In fact, the same happened to the bank executives after the so-called savings and loan crisis in the late 80’s/early 90’s.

A 20 Year Process

During that period, the FDIC sued executives from more than 24 percent of the 1.813 lenders that failed.

“The process went on 20 years ago and is happening again now,” Thomas Vartanian, a partner at law firm Dechert LLP in Washington, says.

“This is the way it’s going to go over the next few years as they catch up with doing these investigations and doing claims.”

According to FDIC, 2010 will be the peak year for bank failures, and the agency’s list of so-called problem lenders suggests banks will keep collapsing at an accelerated rate in coming months.

The confidential list had 829 banks with $403 billion in assets by the end of the second quarter, according to Bloomberg.

Introducing: The B-Team

One particular interesting question arise from this questionable case:

What kind of people are willing to take on the leadership of a major financial institution knowing that they’re signing up for  job that requires an “impossible standard of care”?

In my view they’re either overconfident, reckless or stupid. (Perhaps all three).

And that’s not the people we need; not running US banks, nor any other important business.

But that’s what we’ll get with a practice like this.

As the resent crisis seems to be an evidence of.

You Sue Me, I Sue You, Oh Peggy, Peggy Sue

Italy Charge Foreign Banks With Fraud

EU Wants Answers From Wall St. On Greek Debt

Goldman Sachs Charged With Fraud – Here’s The SEC filing

Civil And Criminal Probes Against JP Morgan For Silver Manipulation

SEC To Take Action Against Moody’s

Banks Face Multi-Hundred-Million Dollar Settlements

The Truth, Some Truth And Something Like The Truth

DnB NOR Except Penalties of NOK 26 million

Hey, America! Wall Street Got A Message For You

6 US Banks Collects 93% Of Industry’s Trading Revenue

*

2 Comments

Filed under International Econnomic Politics, National Economic Politics

Grønne illusjoner

Grønne illusjoner

Går det an å skape et grønt kapitalistisk system som skaper vekst og verdier, og samtidig fører til et bedre miljø og mindre fattigdom? Det er trolig mulig, men krever at vi definerer verdier på en annen måte, og at markedet skaper dem med andre midler enn i dag.

Flere peker på at den økonomiske krisen er en mulighet til å skape et nytt økonomisk system som motvirker de globale miljøproblemene og reduserer fattigdommen.
Men dem som håper på en grønn revolusjon, står i fare for å bli skuffet.
Markedskreftene er sterke, usynlige, og vil motarbeide alt som truer med å redusere lønnsomhet.
Dessuten vil sosiale og kulturelle forskjeller mellom land gjøre det vanskelig å enes om en ny definisjon av vekst og økonomisk suksess.
Men det bør være mulig å oppnå noen kompromisser – i første omgang.

Den blå kapitalismen

Det finnes mange oppfattninger av kapitalismen.
Denne artikkelen tar utgangspunkt i det økonomiske system som de fleste av de utviklede land benytter, og som er en blandingsøkonomi med markedsliberalisme og sosial fordelingspolitikk i skjønn forening.
Denne modellen ble først beskrevet av økonomen John Maynard Keynes i 1936.
I bunnen ligger den tradisjonelle kapitalistiske grunnholdningen om privat eiendomsrett. Det vi si at privatpersoner og private bedrifter selv skal ha råderett over sine eiendeler og selv bestemme hva de vil gjøre med dem.
Et annet kapitalistisk grunnprinsipp er teorien om et fritt marked, hvor markedskreftenes usynlige hånd er en selvregulerende mekanisme som korrigerer økonomien til felles beste.
Det som skiller Keynes fra andre kapitalister er hans påstanden om at markedet ikke alltid er selvregulerende, og at det noen ganger er nødvendig for myndighetene å gripe inn.
Det er likevel en bred oppfatning at vi trenger frie markeder som redskap til å skape velstand og trygghet i befolkningen.
Økonomen, Herman de Soto, mener årsaken til at fattige land ikke kommer ut av fattigdommen, til tross for store pengeoverføringer, er at de ikke har en reell eiendomsrett. Der er ikke noe offisielt eiendomsregister.
Folk og bedrifter kan ikke bygge opp kapital ved å tilføre eiendommene sine ekstra verdi fordi verdiene ikke kan selges. De kan ikke låne penger for å finansiere en verdiøkning fordi de ikke kan dokumentere at de faktisk eier eiendommene.
Fattige land er fattige fordi de ikke har en kapitalistisk markedsøkonomi.
Å hjelpe dem med å få enkle markedsmekanismer på plass vil trolig ha større positiv effekt enn å ettergi gjeld.

Den grønne kapitalismen

Uttrykket “grønn kapitalisme” er ikke nytt, men det er ikke klart definert.
En teori går ut på at økonomisk vekst kan bli miljømessig forsvarlig dersom effektiv og ren teknologi tas i bruk, og næringslivet begrenser produksjonen av materielle goder og i stedet øker produksjonen av service og tjenester.
Dette kalles bærekraftig velferd.
Men tanken om bærekraftig økonomisk vekst er bare en modifisert utgave av troen på at trær vokser inn i himmelen.
Problemet er at vi hvert år bruker 25 prosent mer av jordens naturressurser enn det som gjenskapes.
Økologien er økonomiens råvarer, og vi blir nødt til å tilpasse vårt forbruk i forhold til det kloden er i stand til å produsere.
Grønn kapitalisme vil bety at markedet brukes til å skape noen annet enn økonomisk verdier på bekostning av begrensede naturressurser.
Økonomiske verdier erstattes med livskvalitet, og naturressursene vi bruker må være dem vi ikke kan gå tom for; vind, sjøvann og solskinn.

Det grønne marked

Det innebærer at naturresursene må behandles på samme måte som vi behandler andre råvarer.
Hav, skog og luft må verdipapiriseres slik at de får en verdi og kan omsettes i et markedet hvor tilbud og etterspørsel avgjør prisen.
Men i motsetning til dagens råvaremarked vil det ikke være selskaper som tilbyr råvarer til samfunnet, men samfunnet som tilbyr naturresurser til bedriftene.
Hvert land kan ha et økofond som utsteder verdipapirer, verdt en bestemt mengde bruk av nasjonens skog, sjø eller luft.
Økofondene styres av forvaltere som er lovpålagt å ivareta eiernes – befolkningens og fremtidens generasjoners – interesser.
Økofondforvalterens oppgave blir å selge minst mulig økopapirer til høyest mulig pris.
På den måten kan jordens naturressurser kontrolleres og bevares, og vi får inntekter som kan brukes på bedre livskvalitet og finansiering av helsevesenet.
Myndighetene kan stimulere markedet ved støtte bedrifter som produserer fornybar energi (vindkraft, vannkraft, solenergi), bilprodusenter som utvikler el-biler, og sørge for en infrastruktur som sikrer at energien som produseres blir fordelt.
Det vil skape mange arbeidsplasser.
Bedrifter med forurensende utslipp blir nødt til å kjøpe økopapirer som dekker den mengden natur de skader.
Økofondene kontrollerer tilbudssiden og dermed prisen, og de miljøskadelige virksomhetene blir mindre lønnsomme.
Pengene som fondet tjener kan investeres i nye grønne prosjekter og utvide det grønne markedet.

Grønn etikk

Etter kapitalistiske prinsipper skal et marked bare ha en oppgave; å skape mest mulig verdier.
I det grønne markedet er verdiene definert som livskvalitet eller levestandard.
Selskaper får lov å produsere hva de vil, bare det gir mest mulig livskvalitet for minst mulig resurser.
Alkohol- og tobakkindustrien kan ikke vurderes i et moralsk perspektiv, bare i et økologisk perspektiv på linje med andre. For noen er det faktisk god livskvalitet å nyte en sigar og en Cognac etter middagen.
Heller ikke våpenindustrien kan diskrimineres fordi våpen kan være beskyttelse mot reduksjon av livskvalitet eller levestandard.
Etikk og moral er viktig, men det er ikke markedsaktørene som skal definere det.
Det må myndighetene gjøre med generelle lover, regler og normer.
Offentlig tilsyn og kontroll er nødvendig. Men verken myndigheter eller private selskaper representerer interessene til fremtidens generasjoner.
Derfor bør tilsynet være et uavhengig organ med et klart mandat.

Grønne illusjoner

En grønn økonomi bygget på kapitalistiske prinsipper er mulig.
Men slike fundamentale forandringer vil ta tid, og kreve global samordning.
USAs påtroppende president, Barack Obama, sier han vil stimulere økonomien med 700 milliarder dollar som i hovedsak skal brukes til miljøprosjekter og energibesparelser.
– Ren energi blir fundamentet i gjenoppbyggingen av amerikansk økonomi, sier en av rådgiverne til Obama.
Obama er en demokratisk liberalist som tror på det frie marked. Samtidig er han pragmatiker og gjør det han tror er best, uansett ideologi.
Kritikerne mener hans grønne økonomiske plan er en illusjon.
Det sa også mange om John F. Kennedys plan om å sende et bemannet romskip til månen. Åtte år etter plantet Neil Armstrong bena på planetens overflate mens verden stirret forbløffet på tv-skjermene.
En grønn kapitalistisk økonomi kan synes som en illusjon akkurat nå.
Men om noen år kan det være en realitet. Vi beveger oss i hvert fall i den retning.

Reblog this post [with Zemanta]

Comments Off on Grønne illusjoner

Filed under International Econnomic Politics