Tag Archives: Henry Paulson

Gullringenes Herre

Gullringenes Herre

Banken som bygget opp derivatmarkedet, skapte subprimeboblen, sendte oljeprisen til 150 dollar og som er en av de mest kyniske spekulantene kommer ut av finanskrisen som en vinner med større makt og innflytelse enn noensinne. Hvordan kan det skje?

Den tidligere investeringsbanken Goldman Sachs inngikk sist måned et forlik med staten Massachusetts etter at myndighetene hadde innledet en etterforskning av bankens aggressive salg – og videresalg – av subprimelån.

Goldman Sachs har gått med på å bla opp 60 millioner dollar i kompensasjons til myndighetene i den amerikanske delstaten.
Statsadvokat Martha Coakly i Massachusetts har etter etterforsket bankenes utlånspraksis siden 2007 og har hevdet at Goldman har spilt en ledende rolle i råsalget av subprimelån.

I forbindelse med forliket har myndighetene i Massachustts ikke beskyldt Wall Street-giganten for noe som helst. Det er ikke tatt ut noen stevning og ingen beskyldninger om brudd på lover og regler er blitt fremsatt.

Avtalen med Massachusetts åpner døren for en bølge av krav mot Goldman Sachs fra andre delstater i USA, og føre til at flere granskninger av bankens virksomhet blir satt i verk.

Kynisk

I november i fjor avslørte Los Angeles Times at Goldman et hemmeligstemplet notat til bankens kunder der det anbefales å “shorte” statsobligasjoner som er utstedt av staten California. (Ved shortsalg av verdipapirer profiterer man når disse faller i verdi).

California er hardt rammet av finanskrisen og tvunget til å ta opp milliardlån for å finansiere den offentlige driften.

Goldman Sachs har vært forhandler av statsobligasjonene som California har solgt. Samtidig har finansingeniørene i selskapet konstruert nye derivater av typen CDS (Credit-default Swaps) som gjør det mulig å spekulere i verdifall på de samme obligasjonene og tilbudt dem til sine privatkunder.

Ifølge L.A, Times har bankgiganten håvet inn store summer på både salg av Californias obligasjonslån og på salget av tilhørende CDS-ene.

Den kyniske strategien har satt California i den situasjon hvis prisen på obligasjonene faller, og kupongrenten øker med ett enkelt prosentpoeng, øker lånekostnadene med 10 millioner dollar årlig.

Goldman Sachs må trolig inngå flere forlik i tiden fremover hvis de vil unngå videre granskning av virksomheten som i flere tilfeller ligger i grenseland mellom det lovlige og det kriminelle.

Superspekulant

I 2007 tjente Goldman 3 milliarder dollar på krasjet i subprimemarkedet.

Et marked de selv er hovedarkitekten bak.

Investeringsbanken, som i løpet at ett døgn forvandlet seg selv til et holdingsselskap på å få tilgang til Bush-regjeringens krisepakke (TARP), var også den som begynte med å pakke lån til nye sammensatte verdipapirer som kunne selges videre.

For eksempel til naive småkommuner i fjerne land som Norge.

Det var Goldman Sachs som startet oppbyggingen av det enorme derivatmarkedet da de i 1985 ansatte professor i teoretisk fysikk, Emanuel Derman, til å utvikle nye modeller for risikoanalyse og prising av kompliserte finansielle produkter. I perioden 1990 til 2000 ledet Derman avdelingen får kvantitative strategier.

Siden 2001 har det globale – og uregulerte – derivatmarkedet vokst til nærmere 400 000 milliarder dollar. Aksjemarkedet har til sammenligning en verdi på rundt 114 000 milliarder dollar.

Veksten i dette markedet skyldes i stor grad innføringen av elektroniske handelssystemer.

Da Goldman Sachs ble notert på New York børsen i 1990 lanserte den samtidig lanserte banken verdens første papirløse handelssystem for aksjer notert på NYSE, og var den første banken som tilbød amerikanske foretaksobligasjoner på det globale markedet.

Datterselskapet Goldman Sachs Asset Management er i dag verdens nest største hedgefond, mens Goldman Sachs Capital Partners er et av verdens største private equity selskaper.

Goldman er verdens største aktør i råvaremarkedet, deriblant markedet for oljekontrakter.

Selskapet er blitt beskyldt for å stå bak fjorårets oljeprishopp til 147 dollar fatet.

Mektig

Goldman Sachs er uten tvil verdens mektigste finanskonsern, og det settes i disse tider en rekke spørsmålstegn ved bankens rolle i utviklingen av finanskrisen.

Det var daværende toppsjef i Goldman Sachs, Henry Paulson, som i 2004 gikk til sjefen for det amerikanske børstilsynet (SEC) og fikk lempet på restriksjonene for bankenes utlån.

Det var også en tidligere Goldmansjef, Robert Rubin, som i sin tid fikk overtalt CFTC (Commodities Futures Trading Commision) til å droppe reguleringer i derivatmarkedet.

Dermed var grunnlaget lagt for en eventyrlig og uhemmet vekst i finanssektoren som har resultert i krisen vi nå er oppe i.

Kontrollerer sentralbanker

Henry Paulson er den tredje finansminister som er tidligere Goldman Sachs-direktør.

Forbindelsen mellom det amerikanske Finansdepartementet, den amerikanske sentralbanken og Goldman Sachs er også i søkelyset.

Paulson var den som tok avgjørelsen om at Goldmans største konkurrent, Lehman Brothers, skulle slås konkurs og Paulson var den som besluttet at forsikringsgiganten AIG skulle reddes.

I ettertid er det kommet frem at Goldman Sachs er motpart i de fleste derivathandlene som utløste de gigantiske tapene i AIG, og at mye krisehjelpen fra staten på 140 milliarder dollar er gått til å gjøre opp kontraktene med Goldman.

Redningsaksjonen i AIG er i praksis like mye en redningsaksjon for Goldman Sachs.

I styret til Federal Reserve sitter også en rekke tidligere Goldman-ansatte. USAs nye finansminister Timothy Geithner kommer fra stillingen som direktør i New York FED der han de siste årene har hatt tidligere Goldman-sjef Rober Rubin som sin mentor.

Til og med i europeiske og flere ikke-amerikanske land finner vi sentralbanksjefer med bakgrunn i Goldman Sachs-systemet.

Den amerikanske sentralbanken er, til forskjell fra mange andre sentralbanker, privat eid. Hvem som eier Federal Reserve er en godt bevart hemmelighet, men det er en allment akseptert oppfatning at Goldman Sachs er en av dem.

Kontrollerer regjeringen

Barack Obama lovet i valgkampen at han skulle rydde opp i de nærmest lovløse tilstandene i finansmarkedet.

Som rådgivere valgte han de tidligere Goldman-toppene Robert Rubin og Larry Summers, Timothy Geithner og John Thain, samt multimilliardær Warren Buffett som tilfeldigvis er storaksjonær i Goldman Sachs.

Det er altså de samme folkene som skapte finanskrisen som har fått oppgaven med å løse den.

Finansminister Geithner har ansatt den tidligere lobbyisten til Goldman, Mark Patterson, som stabssjef i sitt departement.

På toppen av det har Obama og Geithner utnevnt tidligere Goldman-ansatte Gary Gesler til ny sjef for CFTC.

I tillegg er det plassert tidligere Goldman-ansatte i ledende stillinger i Bank of America, Citigroup, Merrill Lynch og AIG.

Goldman Sachs sitter igjen som den store vinneren etter finanskrisen.

Ikke bare er de største konkurrentene eliminert, men finanshuset har nå et kriseprogram som gir dem tre nye kredittlinjer;

* Gjennom forsikringsoppgjør fra AIG som har fått 140 milliarder i krisehjelp.

* Gjennom TARP-programmet som Henry Paulson fikk etablert.

* Gjennom det nye privat-offentlige investeringsfondet som Timothy Geithner konstruert.

Kontrollerer verden

Goldman Sachs har full kontroll med både det amerikanske og det globale finansmarkedet.

Ikke rart at det gamle respekterte Wall Street selskapet nå er utgangspunkt for flere konspirasjonsteorier enn CIA.

Men i kjølevannet av alt som har skjedd vil det komme flere granskninger, høringer, rettssaker og trolig flere skandaler.

Det Hvite Hus har varselt en offentlig granskning av Wall Street på linje med den som ble gjennomført etter krakket i 1929.

Etterhvert vil vi forhåpentligvis få et bedre bilde av hva som førte til krisen, og det spillet som har foregått i kulissene.

Det blir neppe et pent syn.

Men det kan bli lærerikt, og vi kan kanskje få et bedre innsyn i hvordan penger og makt henger sammen.

Reblog this post [with Zemanta]

Comments Off on Gullringenes Herre

Filed under International Econnomic Politics

Wall Streets illusjonister

Wall Streets illusjonister

Finansinstitusjonene på Wall Street har byttet ut finansielle ingeniører med spesialister i regnskapsillusjon.

Den amerikanske bankenes kvartalsrapporter har overrasket positivt i en slik grad at man må stille spørsmål om tallene gir et riktig bilde av situasjonen.

Financial Times har tatt seg bryet med å studere regnskapene nærmere, og avslører at bildet bankene tegner av seg selv og sin økonomiske tilstand er en ren illusjon.

Tap blir gevinst

Frem til april i år var bankene nødt til å bokføre den faktiske markedsverdien på sine porteføljer med komplekse kredittderivater. Noe som førte til kontinuerlige nedskrivninger og nye tap fordi markedet for de råtne papirene er så godt som dødt.

For å avhjelpe situasjonen lempet amerikanske myndigheter på regnskapsreglene fra og med 2.april slik at bankene kunne bokføre sine verdier mer “fleksibelt”.

Ifølge de nye reglene kan fall i verdien på bankenes gjeldspapirer som følge av økt pris på gjeldsforsikringer av typen Credit-default Swaps (CDS) føres som gevinst.

Citigroup leverte et overraskende “overskudd” for første kvartal på 1,6 milliarder.

I kvartalsrapporten skriver Citi følgende: ” A net $ 2.5 billion positive CVA on derivative positions, excluding monolines, mainly due to the widening of Citi’s CDS spreads.”

Det betyr at banken har bokført en gevinst på 2,5 milliarder hovedsaklig på grunn av økte priser på CDS-kontraktene (gjeldsforsikring).

Absurd

Et par dager etter kommer Morgan Stanley med sin kvartalsrapport som viser et dundrende underskudd på 3 milliarder dollar, langt verre en ventet.

Meglerkjempen skriver: “Morgan Stanley would have been profitable this quarter if not for the dramatic improvement in our credit spreads – which is a significant positive development, but had a near-term negative impact on our revenues.”

Morgan Stanley hadde altså gått med overskudd hvis ikke det var for at et dramatisk fall i prisen på selskapets Credit-default Swaps.

Konklusjonen er altså at Citigroup går med overskudd fordi investorene tror banken vil kollapse, mens Morgan Stanley går med underskudd fordi investorene tror selskapet vil klare seg bra.

Stresset

Skepsisen til banksektoren blir ikke bedre av at det nå kommer frem at tidligere finansminister Henry Paulson skal ha truet med å sparke både toppsjef og hele styret i Bank of America hvis ikke banken tok over konkurstruede Merrill Lynch, samt at BoA-sjefen Kenneth Lewis unnlot å fortelle aksjonærene om de store tapene i Merrill da han informerte dem om oppkjøpet.

Wall Street aktørene venter nå spent på myndighetenes stresstest som vil vise hvilke banker som har tilstrekkelig egenkapital dersom resesjonen skulle vare i et par år til.

Finansminister Timothy Geithner har uttalt at “de fleste” bankene har nok kapital og ikke vil trenge mer offentlig støttet.

Men beregninger som Westwood Capital LLC har gjort for The Wall Street Journal viser at de 19 bankene som er blitt testet står i fare for å tape ytterligere hundrevis av milliarder.

Beregningene er gjort etter samme metode som myndighetene bruker.

stress_ns.gif

Minst 13 av de 19 bankene som myndighetene har testet ligger an til ¨tape til sammen ytterligere 240 milliarder dollar.

Regionale banker i vansker

Ifølge analytikerne er det de regionale storbankene som Fifth Third og Sun Trust som kan komme i størst problemer.

Det skyldes i hovedsak økte tap på lån til næringseiendom og på kredittkort.

Likevel er det bank- og finansaksjene som trekker aksjemarkedet opp torsdag med Bank of America opp 6,8 prosent, Morgan Stanley opp 4,1 og Citigroup opp 1,5 prosent.

Skumle likhetstrekk

Den kraftige aksjerallyet i mars har gjort at situasjonen nå ligner enda mer på det som skjedde etter krakket i 1929 og som førte til Den Store Depresjonen.

Her er utviklingen i Dow Jones indeksen i perioden august 1929 til april 1930:

1930.jpg

Her er utviklingen i Dow Jones indeksen fra august 2008 til april 2009:

2009.jpg

Så hvor går veien videre? Et gammelt ordtak sier at “jo lenger bakover du er i stand til å se, jo lenger frem vil du kunne se.”

Vel, dette slik gikk det de neste fire årene:

1930_34.jpg

Det er selvsagt dette både markedsaktører og myndigheter prøver å unngå.

Reblog this post [with Zemanta]

Comments Off on Wall Streets illusjonister

Filed under Uncategorized