Monthly Archives: September 2009

It's The Chinese, Stupid!

Lehman Brothers Times Square
Image via Wikipedia

Mine venner i E24 har tydeligvis letet med lys og lykter for å finne en brukbar forklaring på bevegelsene i det amerikanske aksjemarkedet på ettårsdagen etter konkursen i Lehman Brothers.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Wall Street falt fra start tirsdag 14.september, på ettårsdagen for konkursen i storbanken Lehman Brothers.

Finansnettstedet E24 tilskrev tirsdag ettermiddag (kl. 15:46) fallet “handelskrigen som brygger opp mellom USA og Kina”.

Senere på kvelden (kl: 20:45) var imidlertid det amerikanske aksjemarkedet på vei mot ny toppnotering for året – uten annen årsak enn et positivt teknisk momentum.

Men en forklaring skal man jo ha……

 

It's the chineese, stupid!

Comments Off on It's The Chinese, Stupid!

Filed under Uncategorized

En salig suppe

Michael Moore in 2004
Image via Wikipedia

Den amerikanske filmskaperen Michael Moore presenterte denne uken sin nye film om finanskrisen. Den to timer lange, underholdende forstillingen konkluderer med at kapitalismen er ondskap som må avskaffes. Men argumentene holder ikke mål.

 

 

Moores konklusjon er ikke overraskende ettersom han er kjent for sine venstreradikale politiske synspunkter.

Han er selvsagt i sin fulle rett til å argumentere for dem, men problemet er at han bidrar til å føre debatten om hvordan vi skal løse vår økonomiske og sosiale problemene enda lenger ut på et villspor som det synes mer og mer vanskelig å komme bort fra.

Ondskap

Det er menneskelig å prøve å forstå ting ved å rasjonalisere, putte dem i en boks eller ramme, og forenkle dem.

Michael Moores film, ”Capitalism: A Love Story”, er et eksempel på nettopp det.

I velkjent stil blander han personlige tragedier, arkivopptak og morsomme PR-stunt i et forsøk på å dokumentere at det kapitalistiske system kun er til fordel for de rike samtidig som det dømmer millioner av mennesker til liv i fattigdom.

–          Kapitalisme er ondskap. Du kan ikke regulere ondskap. Den må elimineres og erstattes med noe annet som er godt for alle, og det er demokrati, sier Michael Moore i forbindelse med filmlanseringen.

Som grunnlag for påstanden intervjuer han blant annet en prest som hevder kapitalismen er anti-kristen fordi den ikke beskytter de fattige.

Tankefeil

Å bruke begrepet ”ondskap” som argument for at noe er umoralsk eller galt ville fortidens filosofer karakterisert som “fallacia” (tankefeil).

Det er et begrep uten noen universell definisjon, som appellerer til følelser og kan derfor lede til falske konklusjoner. Det er dermed ubrukelig som argument.

Dessuten kan ingen handling i seg selv kalles ond uten at det ligger en bevist ondsinnet tanke bak om å skade andre.

At banksjefer og tradere på Wall Street bevisst har planlagt å kjøre verdensøkonomien i grøften og sende millioner av mennesker ut i arbeidsledighet, betalingsproblemer og gjeldskrise er absolutt ulogisk.

Det ville være det samme som ”å sage over grenen man sitter på”.

Grådighet – meget mulig. Dumhet – helt sikkert.

Men ondskap – neppe.

Populisme

Michael Moore ble mottatt som en rockestjerne under filmfestivalen i Venice denne uken.

Det bekrefter en skummel tendens i tiden som både politikere og økonomer ser ut til overse.

Med bonussesongen nært forestående i det amerikanske bankvesenet (som ligger an til å bli en av de største utbetalingene i historien) samtidig som arbeidsledigheten fortsatt øker, er folk begynt å gjøre opprør mot bankene.

De siste ukene har en strøm av videoer dukket opp på YouTube der folk oppfordres til å la være å betale renter og avdrag på sine lån i protest mot det som oppfattes som ”økonomisk voldtekt”.    

Finansanalytikeren Liz Ann Sonders hos Charles Schwab & Co påpeker nettopp dette i et intervju med Yahoo Finance.

–          Det er utrolig mye sinne og raseri i denne syklusen, sier hun og legger til at det meste er rettferdig.

–          Folk er rasende på kapitalismen, Wall Street, banksjefene, myndighetene og mediene. Løgnene bare fortsetter. Folk er til og med rasende på optimismen akkurat nå, hevder Sonders.

Hun forteller videre at mange private investorer som har sittet på sidelinjen er frustrerte fordi de har gått glipp av oppturen i markedet de siste månedene.

–          Det er merkelig med denne bedringen i økonomien og det sterke markedet. Det er ikke mye glede å spore, sier Sonders.

Strømningene blir forsterket av politisk populisme som blander sammen politikk, religion og økonomiske teorier til en grumsete suppe av følelser og uvitenhet.

Misforståelser

Michael Moore vil erstatte kapitalisme med demokrati.

Men kapitalisme er demokrati. Den individuelle friheten som kapitalismen står for er en av grunnpilarene i et demokratisk samfunn.

At det kapitalistiske systemet har feilet skyldes ikke kapitalismen i seg selv, men misbruk av systemet og mangelfull oppfølging fra myndighetenes side.

Kjernen i det kapitalistiske system er det frie marked – et redskap til å bedre folks levestandard.

Redskapet kan på mange måter sammenlignes med datamaskiner og internett; det kan både brukes og misbrukes, men vi kan ikke klare oss uten.

Dataingeniørene har for lengst innsett at jo flere koder og avanserte formler man putter inn i en maskin, jo større sjanse er det for at systemet krasjer.

Dette er ny lærdom for finansingeniørene, økonomer og myndigheter.

Når systemet er blitt så komplekst og uoversiktlig som det nå er, kan man heller ikke forvente at folk flest forstår det.

Den enkle sannheten

Den enkle sannhet er at det er mye vi ikke forstår.

Vi kan ikke regne oss frem til alt mulig og tro at vi kan styre fremtiden som vi ønsker.

Før vi innser dette er det neppe mulig å skape en positiv bærekraftig økonomisk, økologisk og sosial utvikling.

Det er kun en måte å gjøre det økonomiske systemet enklere på; det er å redusere gjeld. I praksis betyr det å redusere vårt forbruk – i hvert fall midlertidig.

Det er en bitter pille å svelge for alle. Uansett politisk ståsted.

Det innebærer også at vi må definere vekst og utvikling på en annen måte enn i dag. Velstand kan ikke lenger måles i kroner og øre.

Det er den store utfordringen.

Reboot

Kanskje bør vi gå tilbake til de gamle filosofiske skriftene for å finne løsninger til et nytt samfunnssystem som fungerer. En slags ”reboot” som det heter på moderne dataspråk.

Oldtidens filosofer var enige om at hele vårt univers styres av grunnleggende prinsipper, verdier og normer.

De brukte begrepet ”ecos” (øko) når de snakket om dette systemet.

 Økologi er læren om naturen – økonomi er læren om hvordan man administrerer den. 

De kom frem til en basismodell som de mente måtte være grunnleggene for alle samfunn. Modellen består av tre hovedelementer:

  1. Ledere, hvis oppgave er å regjere med visdom.
  2. Administratorer, til å administrere samfunnet med modighet.
  3. Arbeidere, med oppgave å produsere og måtehold som viktigste prinsipp.

Det er kanskje et sted å begynne?

Så kan vi legge til side alle gamle fastlåste, utdaterte, konfliktskapende, forvirrende debatter om kapitalisme, sosialisme, religion, etc. og forhåpentligvis ta et viktig skritt videre i vår utvikling.

Comments Off on En salig suppe

Filed under International Econnomic Politics

Det ultimative ansvar

The parliament building.
Image via Wikipedia

Grådige banker og ansvarsløse hedgefond er blitt stemplet som syndebukkene i finanskrisen. Men dem som bærer det største ansvaret er våre folkevalgte ledere og tilsynsmyndighetene de har utnevnt.

I disse dager føres en intens lobbyvirksomhet i Washington.

Særinteresser, anført av forsikringsselskaper, bruker 1,4 millioner dollar hver dag på å motarbeide president Obama sin omfattende – og kostbare – reform av det amerikanske helsevesenet.

Man skulle gjerne tro at liv og helse var viktigere enn et par hundre milliarder fra eller til på et statsbudsjett som allerede er langt utenfor begripelighetens grenser.

Men det er ikke så enkelt, dessverre.

Finansnæringen bruker enda mer penger i sitt forsøk på å hindre at den kommende reformen av finansmarkedet blir særlig mye mer enn en minimal presisering av retningslinjer.

Ville Vesten

Markedet for såkalte ”Over The Counter”-derivater (over disken) anslås til å ha en notional verdi på rundt 600 000 milliarder dollar.

Det er i størrelsesorden tre ganger så mye som verdien av alle aksjene i verden.

Fem globale storbanker; JPMorgan Chase, Bank of America, Goldman Sachs og Citigroup er motpart i 80 prosent av kontraktene. Det vil si; de sitter på 80 prosent av risikoen dersom selskapene ikke klarer å innfri sine forpliktelser, viser en rapport fra kredittvurderingsbyrået Fitch.

De samme fem bankene utgjør også 96 prosent av bedriftenes eksponering (risiko) i derivatmarkedet, skriver fagtidsskriftet CFO.

Bankene ligger an til å tjene mer enn 35 milliarder dollar på derivathandel over disk i år.

Et lovforslag som krever at alle derivatkontrakter standardiseres og kun omsettes på en offentlig børs, eller gjennom en offentlig godkjent clearingsentral, er på vei til Kongressen.

Blir det vedtatt må storbankene dele kaken (som trolig blir mye mindre) med mange flere. Og anonymiteten i OTC-markedet forsvinner.

Finansnæringen er fra før den største lobbygruppen i Washington. Nå mobiliseres alle krefter i en finanspolitisk kamp der resultatet vil legge sterke føringer på hvordan fremtidens globale finanssystem vil bli.

Bak lukkede dører

Banksjefene kan være glade for at det er helsereformen som dominerer den offentlige debatten i øyeblikket.

Å skulle forsvare den finansielle ingeniørkunsten (som hevdes å være hovedårsaken til den globale krisen) i full offentlighet hadde nok blitt litt vanskelig.

Derfor foregår også det meste bak lukkede dører.

I tillegg til en rekke møter med Kongressens politikere, har Goldmans Sachs avhold uformelle seminarer for journalister om hvordan såkalte Credit-default Swaps (CDS) virker.

JPMorgan har mobilisert flere av sine bedriftskunder og advart dem om at det som er foreslått vil begrense deres muligheter til å forsikre (hedge) seg mot tap.

Deutsche Bank tilbyr seg å sette kunder i kontakt med media for å sette fokus på det punktet i lovforslaget som går på høyere kapitalreservekrav.

Gjennomtenkt

Obama holder kortene tett mot brystet når det gjelder finansreformene.

Ikke fordi han har spesielt sterke kort, men fordi han er i ferd med å lære seg spillet.

Han har noen av de beste læremestre i verden; finansguruer som George Soros og Warren Buffett, økonomiprofessorene FED-sjef Ben Bernanke og Nobelprisvinner Paul Krugman, samt Wall Street-veteranen Timothy Geithner med hele Goldmans Sachs-systemets kompetanse til rådighet.

Når lovforslaget om derivatmarkedet endelig kommer – og det kan lett ta ett eller to år til – vil det bare være startskuddet.

Også en rekke andre forslag vil komme; for eksempel begrensninger i porteføljestørrelse, tak på lederlønninger, restriksjoner på bruk av incentivlønn, skatt på aksjehandel, osv.

Selv om det endelige resultatet sikkert blir moderert i forhold Barack Obamas ønske, er det ingen tvil om at vi ender opp med et langt mer regulert marked.

En drittjobb

Problemet er at det kan bli for mye reguleringer. Noe som kan medføre at færre investorer velger å bruke penger i de tradisjonelle markedene og det blir vanskeligere for bedrifter å skaffe egenkapital.

Ender vi opp med et dysfunksjonelt marked, risikere vi å måtte ta hele krisen en gang til.

Men verden har fremdeles bare en supermakt (selv om den teoretisk er bankerott).

Mens statsledere i Europa og Asia fremdeles sittet i endeløse møter for å bli enige om tiltak som kan løse krisen, har amerikanske statslederne tatt ansvar og møtt krisen med en pengepolitisk atombombe vi ennå ikke vet virkningene av.

Det er lett å kritisere, men hva annet kunne vært gjort? Og hvem skulle gjort det?

Det ultimative ansvar

Det er ikke riktig å gi finansnæringen hele skylden for finanskrisen.

Den uhemmede veksten i OTC-markedet siden tusenårsskiftet har skjedd med myndighetenes viten, godkjennelse og velsignelse.

Selv om hverken politikere eller tilsynspersoner har forstått hva som har foregått.

I ettertid har de erkjent at man ikke hadde hatt nok kompetanse til å forstå og se utviklingen i det kompliserte finansmarked.

Det er i bunn og grunn en pliktforseelse.

Ikke bare i USA; det gjelder over hele linjen.

I mai/juni 2007 konfronterte Økonomisk Rapport det norske Kredittilsynet med uttalelser fra internasjonale finanseksperter som advarte mot kollapsen i kredittmarkedet

Tilbakemeldingen var enkel og grei; vi ser ingen umiddelbar fare, men vi følger med.

Siden har vi blant annet hatt Terra-saken, Acta-saken og historiene om DnB NOR sine spareprodukter.

Er det ikke nettopp slike saker tilsynsmyndigheter skal passe på at ikke skjer?

I USA er sjefene for både Securities and Exchange Commission (SEC) og Commodity Futures Exchange Commission (CFEC) byttet ut.

Ingen politiker vil noensinne bli stilt til ansvar for dagens krise. I stedet vil de bruke den for å oppnå politisk gevinst og sikre sine maktposisjoner.

Her i Norge og i resten av verden må våre ledere og utøvende myndigheter snart ta stilig til USAs nye finansregler.

Det må de gjøre på bakgrunn av egne vurderinger. Det holder ikke å bare ta en telefon til Rune Bjerke.

Det bør være et krav at de vet hva de dreier seg om.

Comments Off on Det ultimative ansvar

Filed under International Econnomic Politics